Jakten på Nemo eller Joe & The Juice?

Om man oppholder seg mye på Skøyen i Oslo, tror jeg man fort kan bli litt miljøskadet. En av oss (ingen navn nevnt) har i alle fall hengt rundt her på hverdager mellom kl 8-16 i noen år, og har blitt helt avhengig av kaffe fra en dansk kaffebarkjede som heter Joe & The Juice. Abstinensene begynte å melde seg etter at vi hadde vært et par uker i Thailand, og kartet ble nøye studert for å finne ut hvor nærmeste kaffebar var. Det var en i Singapore, men skulle vi virkelig reise til Singapore for å drikke kaffe? Forslag nedstemt. Så nærmeste deretter var i Sydney - på flyplassen! Så da ble det startet nedtelling for ankomst Sydney, og de siste dagene foregikk nedtellingen i antall timer! Så med en gang flyet landet i Sydney var det en smådesperat jakt etter kaffebaren Joe & The Juice. Men vi fant den ikke, og måtte etter en stund innse nederlaget og gikk slukøret for å finne leiebilen vår.

Mens vi står og venter på leiebilen kommer det en ansatt bort til meg og sier: Do you have a phone? Ehh, ja. Kom igjen, så skal jeg vise deg noe! Så låste han opp en bil som i følge han selv kostet AUD 400 000 (ca nok 3 millioner) og ba meg sette meg inn i den, slik at han kunne ta bilder av meg inne i bilen. Your husband is going to be sooo jealous! Lite visste han at my husband var på desperat jakt etter en rosa kopp med kaffe så mens jeg satt i denne flotte, fantastiske bilen for å gjøre ham sjalu, hadde my husband funnet ut hvordan man kunne ta seg inn på flyplassen igjen for å kjøpe kaffe. Så i stedet for å bli misunnelig kom han løpende med leiebilnøkkelen, kastet koffertene våre inn i bilen og satte kursen tilbake mot avgangsterminalen. Jeg og ungene på slep og alle fem gjennom sikkerhetskontrollen (ingen billetter nødvendig(!) tydeligvis), nok en gang desperat søkende etter Joe & The Juice. Og der var det! Ohhh HEAVEN... Kun ned en trapp ved inngangen! Kaffe ble kjøpt, og hele hisorien om at nå hadde vi ventet 5 måneder på denne kaffekoppen ble servert betjeningen. Åh, dere er norske - ja, vi har jo en norsk dame som jobber her men hun er ikke på jobb i dag. Og vi har jo 2 kaffebarer inne i Sydney også da, den ene har akkurat åpnet.



Vi tuslet fornøyd ut av terminalen igjen, og det kom noe mumling om at vi kunne jo reise tilbake til flyplassen hvis vi ikke fant de inne i selve Sydney. Vi hentet bilen og rotet oss ut på motorveien og da kom det: Hva gjorde du egentlig inne i den Audi R8'en?

Vi har hatt mye dårlig vær etter av vi kom til Sydney. Mye vind og regn, men en dag hadde vi strålende vær så da hoppet vi på en båt og kjørte litt rundt i havneområdet og lette etter Nemo og Dory, eller var det Joe & The Juice...???

Uansett, her er noen bilder:






Vi hoppet av båten på Cockatoo Island, en øy som består av gamle industribygninger og maskiner, og som i dag brukes til utstillinger, eventer, TV-og filmproduksjoner. Blant annet filmen Unbroken med Angelina Jolie og realityprogrammet My Kitchen Rules er spilt inn her. På 1800 og 1900-tallet ble øya brukt som fengsel og etterhvert skipsbygging og reparering av skip. Cockatoo Island står i dag på UNESCOs verdensarvliste.


Fra 1900 - 1992 ble det bygget og reparert skip her.






Du vet du har sett litt for mange oppussingsprogramer på TV når barna foreslår at dette badet sikkert skal være med i et oppussingsprogram :)


Det er muligheter for camping på Cockatoo Island. Teltene står klare og hvis du ikke vil ligge i nærheten av andre, kan du velge dette enmannsteltet.


Daniel tar seg en pust i bakken.

Og fant vi Joe & The Juice i Sydney?


Ohh yeah, thank heaven!

Vi har vært på begge to, opptil flere ganger og er blitt gode venner med betjeningen. For mens de ansetter Aussies på Skøyen, ansetter de nordmenn og dansker i Sydney :) Og damer faktisk. Denne kaffekjeden har fått litt pepper fordi de ansatte stort sett er unge, kjekke menn men her er det faktisk også kvinnelige ansatte selv om hovedtyngden også her er menn.


Helt nyåpnet Joe & The Juice i Barangaroo Ave


Filialen i Pitts Street


Lojalitetskortene er selvsagt handlet inn.

Mission completed!

Nei vent, hva med Nemo???

PS! Gjør oppmerksom på at dette innlegget ikke er sponset av Joe & The Juice.

Tropiske og naturskjønne Cairns

Så var vi ved siste stoppested på denne etappen: byen Cairns.


Cairns ligger nordøst i delstaten Queensland og har et tropisk klima med mye regnskog. Det var varmt å komme hit fra Magnetic Island og vi hadde opptil +37 C!

Det er mye å finne på i området rundt Cairns. Vi hadde kun 2 dager til rådighet, så de måtte vi bruke effektivt.

Første dagen sjekket vi ut Cairns sentrum, Trinity Beach og Crystal Cascades.

Cairns har rundt 145 000 innbyggere og byen har et koselig, lite sentrum. Det er ingen strender i selve sentrum av byen men Trinity Beach som ligger ca 2 mil nord for Cairns har nydelige strender.


Trinity Beach er en forstad til Cairns, som har en nydelig sandstrand.


Vi så (dessverre eller heldigvis?) ingen krokodiller.

Crystal Cascades er en foss med et ferksvannsbadehull som vi fikk anbefalt av noen lokale.


For å komme til fossen gikk vi 1 km gjennom regnskogen.

På veien så vi mange spennende dyr:


Edderkopper


Pinnedyr


Skillpadde (den ligger nederst i hullet i fjellet)


En blå øyenstikker.


Så var vi fremme. Crystal Cascades er et populært badested for lokalbefolkningen.

Den andre dagen vi hadde i Cairns tok vi en dagstur til den lille landsbyen Kuranda som ligger i regnskogen 25 km nordvest for Cairns. Kuranda har vært hjemstedet til Djabugay aborginerne i over 10.000 år. På 1800-tallet kom eurpeerne hit og brakte med seg gruve- og treindustri. Den gang gikk det en vei fra byen Port Douglas, men når det var mye nedbør regnet veien bort og det var umulig å få fraktet forsyninger hit, og innbyggerne led av hungersnød. Det var derfor et stort ønske om jernbane fra kysten. På 1880-tallet ble det bestemt at jernbanen skulle gå fra Cairns til Kuranda og togstrekningen ble bygget i perioden 1887-1891.

I dag kan man kjøre bil fra Cairns til Kuranda, ta en historisk togtur eller taubane. Vi valgte toget.


Vi reiste fra Freshwater Railway Station. Denne stasjonen ble bygget i 1984 for å hedre arbeiderne som bygde jernbanen, og her er det museum og en restaurant, hvor man kan spise i autentiske togvogner.


Inne i Macarthur's Car kan man spise frokost før avgang.


Straks klar for avgang - må bare kjøpe billetter først.


Togvognene er bygget som de var på begynnelsen av 1900-tallet.

Toget starter på havnivå i Cairns og ender i Kuranda som ligger 380 meter over havet. Det er nydelige utsikt underveis og vi kjører gjennom regnskogen.


Toget kjører forbi Barons Falls.

For oss nordmenn, en helt vanlig foss.


Etter nesten to timer var vi fremme i Kuranda

 

På begynnelsen av 1900-tallet oppdaget lokalbefolkningen det behagelige klima og det vakre landskapet i Kuranda, og området ble et populært et reisemål for ferie og bryllupsfeiring. På 60- og 70-tallet ble Kuranda et "hippiested", hvor man levde billig, dyrket sin egen mat og landsbyen tiltrakk seg de som ønsket å leve en alternativ livsstil. Musikere og kunstnere flyttet hit og det ble åpnet markeder som solgte håndverk og selvdyrkede råvarer. Mange bodde i Kuranda og pendlet på jobb i Cairns. Mye av dette møter oss også i dag når vi ankommer Kuranda.


Kuranda består av en handlegate med suvenirbutikker, gallerier og markeder hvor de selger lokalt håndverk.


Denne lille lokale gutten hadde dreisen på å spille didgeridoos.


Det er også en dyrepark her med blant annet krokodiller. Her er det 3 krokodiller. Ser du dem?

Vi er nå halvveis i australiaoppholdet vårt, og fra Cairns flyr vi sørover til Sydney. Finner vi Nemo der mon tro?

Øyliv på Magnetic Island - med koalaer og "wannabe-kenguruer"

Magnetic Island er en 52 kvadratkilometer stor øy som ligger utenfor byen Townsville nord i delstaten Queensland. Det er ca 2 500 fastboende på øya, 2 supermarkeder, noen restauranter og en skole - samt noen hundre koalaer, som vi endelig skulle få se et par av på nært hold. 


Bilferjen fra Townsville til Magnetic Island tar ca 40 minutter. 


Magnetic Island er en del av Great Barrier Reef og er et eldorado for snorkling og dykking. Allerede på ferjeturen over til øya så vi havskilpadder!


Øya har 23 små bukter og strender.


Man kan kjøre til noen av strendene, mens andre kommer man seg til kun til fots eller med båt. 

Magntic Island er et typisk feriested og har mange hytter og ferieleiligheter. Vi leide en leilighet i et ferieanlegg, og ungene gledet seg til å bo sammen med andre barn, men ettersom vi var her helt på slutten av sesongen, var vi helt alene på hele anlegget.  


Leiligheten vi leide hadde litt(!) enklere standard enn vi hadde forestilt oss, men den lå ved Alma Bay og vi hadde gangavstand til det meste.


Marthe fungerer som oppvaskmaskin :)


Hele 70% av Magnetic Island er nasjonalpark og  øya er grønn og frodig, og det er svært vakkert her.


Er litt snarlikt Seychellene med sine nydelige strender og flotte steinformasjoner.  





Foruten vakker natur og rikt undervannsliv er det også et rikt dyre- og fugleliv på Magnetic Island. Det er over 800 koalabjørner her, og til og med vi fikk endelig sett disse søte bjørnene i sitt naturlige element. På en kort fottur så vi ikke bare en, men til og med to! Den ene var vi til og med de første til å oppdage :)



 

På Magnetic Island er det også wallabies, det vil si "mini-kenguruer". De holder til i ei steinrøys ved en gammel ferjekai ved Geoffrey Bay som kun lå 5 minutters gange fra der vi bodde. 

Hver kveld ved solnedgang kommer det 30-40 wallabies (eller "wannabe-kenguruer" som vi kaller de) for å få mat. Man skal vel egentlig ikke mate kenguruene og wallabiene men disse er vant til å bli matet daglig av både lokale og turister. Det står til og med et skilt der med hva du kan mate de med og ikke.




Legg merke til babyen i "lomma".


Og ikke minst fugler og papegøyer!



Det er mange flotte fotturer på Magnetic Island for både store og små. Vi tok turen opp til The Fort, som er et gammelt fort fra 2. verdenskrig med utkikkstårn og kommandopost. Turen var ca 4 km og vi brukte ca 2 timer. På denne turen holdt Marthe på å tråkke på en slange, så hun ville ikke på flere turer i skogen etter det. Det er mange slanger her, men de fleste er ufarlige. 




Snart fremme ved utsiktstårnet 


Som har 360 graders panoramautsikt over hele øya

Gutta boys ble varme og svette på veien opp og måtte kaste skjorta.




Daniel forsøker seg på morse inne i kommandoposten.


Noe man ser mange av på Magnetic Island er disse "Barbie-bilene" som er vanlige leiebiler her. Vi hadde med leiebilen vår over til øya, så vi leide ikke en slik bil dessverre. 

Vi var heldige med været på Magnetic Island så mange timer ble tilbrakt på stranden. I perioden oktober - april er det "stinger season" så de har satt opp svømmenett ved 2 av strendene på øya, ved Horseshoe Bay og Picnic Bay. 


Dagens strandmelding :)

Horseshoe Bay har en 750 lang sandstrand. Her leker det mange 

skillpadder i vannet som man kan ligge og nyte synet av.


2 søstre som koser seg sammen på stranda


Picnic Bay

Vi hadde en flott uke på Magnetic Island, og neste stopp er Cairns :)

Gladstone og Mackay

Etter en fantastisk flott  uke i Noosa satte vi kursen nordover mot Magnetic Island. Underveis hadde vi to stopp: i Gladstone og Mackay.

Ungene er ikke veldig begeistret for bilturer og da vi planla denne reisen tenkte vi at dette er jo ikke lange etapper, men Australia er mye lenger enn det ser ut på kartet. Fra Noosa til Gladstone kjørte vi ca 6 timer og den flere felts motorveien ble erstattet med vanlig 2 felts vei. 

Gladstone har ca 50.000 innbyggere og er en industriby, hvor primærnæringene er gruvedriftsrelatert. Havna har verdens 4. største kulleksport-terminal, hvor 50 millioner tonn kull eksporteres i året.  I Gladstone er det også sementfabrikk og aluminiumsverft. 

Men til tross for dette er selve sentrum av Gladstone som en spøkelsesby. Det er tomme og stengte lokaler overalt, så det er et ganske trist sted.

Gladstone ligger helt sør ved Great Barrier Reef, men strendene her var heller ikke veldig innbydende. Vi hadde kun 2 dager her og det var egentlig mer enn nok :) Det var ikke så så mye å gjøre her så i tillegg til skolearbeid slo vi ihjel noen timer i Gladstone Botaniske Hage som har flere fine turstier :)




Etter et par kilometer kom vi til en vingård.


Dette er en flat maurtue!


En ivrig hakkespett :)


I mangel på annet å ta seg til har Daniel inntatt ynglingsposisjonen sin :)


Det er en grei størrelse på vannmelonene i Australia :)

Mackay

Kjøreturen fra Gladstone til Mackay tok ca 5 timer. Dette er en ganske øde strekning, og vi følte vi var litt i Australias Outback. Dessverre så vi flere påkjørte kenguruer og koalabjørner i veikanten :(


Back on the road again... I litt varierende humør ;)

Mackay er Australias 12. største by og det bor ca 85.000 mennesker her. Byen kalles også Australias sukkerhovedstad og 1/3 av Australias sukker produseres i Mackayregionen. Strendene her er finere enn i Gladstone, men pga alle manetene som har dukket opp i det siste, fraråder de å bade i sjøen.


​På vei  til stranda.

Det er veldig stor forskjell på flo og fjære her i Mackay, så når det er lavvann forsvinner sjøen flere kilometer utover. 


 


Men stranda kan jo brukes til å gå tur :)

Mackay har et fantastisk badeanlegg midt i sentrum, så vi fikk badet selv om det ikke ble i sjøen. Her er det til og med gratis inngang!


Perfekt for liten og stor!

Vi fortsatte jakten på kenguruer. Vi øynet håpet i Cape Hillsborough National Park som ligger ca 45 minutter med bil fra Mackay. Her kommer det kenguruer og wallabies (som er mindre enn kenguruene) på stranden ved soloppgang for å spise frokost. For å rekke soloppgangen måtte vi stå opp klokka 0500. Men det var ikke noe problem, og til og med fjortisen var lett å få opp for å oppleve dette :)


Nydelig morgen på vei til Cape Hillsborough. 




Vi så 5 kenguruer den morgenen vi var her. 


De må da være verdens søteste og fredeligste dyr :)


Et sted vi ikke helt har forstått logikken i Australia er angående fartsgrensene. På motorveien kan det være fartsgrense 80, mens her - på veien til en nasjonalpark med asfalt kun midt på halve veien og bolighus rett ved - er det fartsgrense 100!

Noen av leilighetene / husene vi har bodd i her i Australia har vi leid via Airbnb. Huseierne har da gjerne lagt igjen en manual, hvor det står tips og triks om boligen. Her er hva som stod i en av manualene:



Hmm, hva slags dyr er egentilig critters? Vi googlet :)


Så jepp, det er virkelig mange eksotiske dyr i Australia :)

Noosa

Etter to uker ved Gold Coast satte vi kursen nordover til Noosa som ligger ved Sunshine Coast. Kjøreturen tok ca 3 timer. Sunshine Coast har 10 mil med kystlinje og strendene overlapper hverandre oppover kysten. 


Her er fra Peregian Beach som er 5,5 km lang.


Noosa er blitt kåret til et av de 50 beste stedene å reise til i 2017 av Travel + Leisure, og det er som om vi skulle ha kåret det selv! Dette er et av de koseligste stedene vi har vært! Selve området Noosa består av mange små byer og vi bodde i den lille byen Noosaville, som stort sett er en hyggelig handle- og restaurantgate rett ved Noosa River. 


Ved Noosa River kan man bade, leie båt eller kano. 


Eller fiske.


Denne lille ferja går opp og ned elva mellom Noosa Marina og Hasting Street, som er hovedgata i den lille feriebyen Noosa Heads.   

Vi er ingen utpregede båtmennesker, men her måtte til og med vi leie båt en dag. Det er ganske grunt enkelte steder så vi fikk grundig opplæring for hvor vi kunne kjøre. Rødt flagg skulle være på høyre side og grønt på venstre, eller var det motsatt? Og de gule da?


Det beste var kanskje å lære opp ungene? :) 

Plutselig stoppen båten, og konklusjonen vår var selvsagt at nå vi hadde gått tom for bensin. Så sier Kine: "Men se Pappa, det kommer sand ut av motoren!" Vi hadde jo selvsagt klart å kjøre på grunna. Så da måtte mor og far måtte hoppe ut i vannet for å dytte båten ut igjen, og vannet nådde oss da knapt nok til knærne. Det var kun sandbunn, så det gikk bra med båten og vi kom oss ut på dypere vann igjen :)


Kine storkoste seg som skipper!


Badestopp underveis.


Mor og datter storkoser seg.


Når man er i Australia så vil man jo gjerne se ville kenguruer og koalabjørner og vi fant ut at man kunne se koalabjørner i Noosa National Park.


Noosa Nationalpark strekker seg over 4.000 hektar og vegetasjonen varierer fra regnskog til kystlandskap. 

I brosjyren stod det at man måtte huske å telle hvor mange koalabjørner og delfiner man ser om man går en av turstiene i nasjonalparken. Så nå skulle vi virkelig få sett koalaer! Ungene var villige og Daniel skulle holde styr på antall koalaer og delfiner. Underveis nådde vi igjen en gruppe mennesker som stod å stirret opp i et tre. "Se, der sitter det en koala!" hvisker de til oss. Oj, så spennende!  


Her sitter det en koala et sted. Ser du den? Det gjør ikke vi :)

Vi gikk over 7 km. Vi så kun denne ene koalaen, men vi så mange delfiner og flere andre eksotiske dyr. 


Som denne edderkoppen som hadde laget seg et flott nett.


Og denne varanen som også gikk seg en tur. 


Og ikke minst kalkuner som det er mange av her :)

Men om vi ikke fikk sett så mange koalaer fikk vi oss en flott lang tur i vakker natur. 




En pust i bakken ved Hells Gates.


Fotografen vår :)


Alexandra Bay Beach


Disse var det mye av i skogen. Vi vet ikke hva det er men synes de likner veldig på huldretussene i Ronja Røverdatter som alltid sier: Varför det då?

Australias største marked ligger i den lille byen Eumundi ca 30 minutter med bil fra Noosa. Her er det marked hver onsdag og lørdag og her finner man håndsverk laget av lokal kunstnere. Skulpturer, klær, såper, bakverk, malerier. Mottoet er: "We make it, bake it, grow it, sew it".  

Et fantastisk marked som absolutt var verdt et besøk!


Velkommen til Eumundi Markets!


Eumundi er en koselig liten by som stort sett består av denne gata og markedet :)


Det var flere små og koselige kafeer her.


Michael fant drømmebilen. 

I Asia har det vært usedvanlig mye regn i år mens i Australia har de hatt en usedvanlig varm sommer. Så mens vi var i Noosa kom det en hetebølge, og det var +37 C. Vi var jo ved kysten så det gikk helt greit, men i innlandet hadde det vært opptil +47 C!


+37 C er en god grunn til å ta en kald øl


Og Noosa Main Beach var heller ikke å forakte. 


Noosa Beach by night med fullmåne.

Gold Coast, Australia

Nå har vi allerede snart vært en måned i Australia. Vi har ikke hatt like bra internett hele tiden, derfor har vi ikke fått oppdatert bloggen før nå.

Vi avbrøt oppholdet på Filippinene litt tidligere enn planlagt og var noen dager i Kuala Lumpur før vi flydde til Gold Coast med vårt trofaste low cost flyselskap Air Asia. 


Vi hadde fin utsikt underveis over Australias Outback

Flyturen tok 8 timer og vi fløy på natta. Noen fikk sove, andre ikke.

Ettersom vi har sett noen episoder av TV-serien Boarder Security (som jo ofte filmes fra flyplassen på Gold Coast) var vi veldig spent ved ankomst om vi skulle bli tatt til side i tollen. Så da vi fikk spørsmål om vi hadde med oss mat eller planter, fniste vi skikkelig og sa "Tji - hi, nei, vi har ikke med oss noe" - også ble vi sendt mot en dør til venstre mens både de foran og bak oss ble sendt mot høyre. Oj, tenkte vi - hvorfor skal vi hit og ikke de andre da? Men, døra til venstre førte rett ut, så plutselig var vi ute av flyplassen. Må innrømme vi ble litt skuffet, og kanskje enda mer da Daniel sier: "Se mamma, de filmer!"  Så ikke ble vi tatt ut i tollen og ikke ble vi TV-kjendiser.


Daniel og Marthe venter spent med passene sine klare for å entre Australia. 

Vi skal være 3 måneder i Australia og planen vår er å kjøre østkysten nordover fra Gold Coast til Cairns, fly fra Cairns til Sydney og deretter kjøre fra Sydney til Melbourne.




Leiebilen vår som vi skal kjøre til Cairns.  

Vi startet altså ved Gold Coast. Her var vi i 7 uker sist gang vi var i Australia for 10 år siden så vi følte oss nesten litt "hjemme" her. Vi var litt redd for at vi skulle bli skuffet ettersom vi likte oss så godt her sist gang, men stedet stod fremdeles til forventningene, selv om det selvsagt hadde endret seg noe de siste 10 årene :)


Hurra, vi er fremme ved Gold Coast!

Gold Coast ligger ca 1 times kjøretur sør for Brisbane på østkysten av Australia i delstaten Queensland. Det bor ca 555 000 mennesker her, og byen Surfers Paradise er den mest kjente. Byen har fått sitt navn etter de høye bølgene og gode surfeforhold. Surfers Paradise er også kjent for sin høyhusbebyggelse og siden det første hotellet ble bygget i 1925, har byen vært et yndet feriemål. Mange australske filmer og serier spilles inn på Gold Coast, og jentene kjente igjen steder de hadde sett scener fra. 


Velkommen til Surfers Paradise!

Vi bodde i Labrador, som er en forstad som ligger ca 5 km nord for Surfers Paradise. 


Vi bodde rett ved denne stranda i Labrador. Southport og Surfers Paradise i bakgrunnen. 

Etter 4 måneder i Asia var det godt med vestlig mat igjen, og ikke minst kjente varer i butikken. Vi har nå også begynt å lage middag selv! Vet det er vanselig å tro, men begynte faktisk å savne å lage middag selv! 


Ungene har savnet å bake, så med skikkelig kjøkken og råvarer ble det i løpet av de første dagene produsert muffins, brownies og boller i en fei.


Ved Gold Coast er det mange fine parker med lekeplasser, piknik-områder med griller og flotte strender. En lørdag i måneden arrangeres det utekino på storskjerm. 

Det er flere fornøyelsesparker og vannparker her. Vi var 2 dager i vannpark og tok turen til fornøyelsparken Dreamworld, hvor de også har en liten dyrepark, med tigre, koalaer og kenguruer. 


Straks klart for tigershow i fonøyelsesparken Dreamworld. 


 


Disse to koalabjørnene satt i et tre og sov. Koalabjørnene lever av giftige eukalyptusblader og sover derfor ca 18 timer i døgnet for å bryte ned giften de får i seg. De sover om dagen og er våken noen timer i løpet av natta.


Tamme og trøtte kenguruer. De orket ikke engang mat da de ble tilbydd det.


Nesten hele kysten ved Gold Coast er en eneste lang sandstrand. 


Humøret var helt på topp, og det ble mange late dager på stranda mens vi var her. 


Stranda i Southport med byen Surfers Paradise i bakgrunnen.


Stranda ved Surfers Paradise. 


Solkrem er viktig, og solkremtubene er litt større enn de vi kjøper hjemme :)


Noen ganger føler man at man er ved verdens ende...

Herfra så vi delfiner men fikk dessverre ingen bilder. I sesongen som er fra juni - oktober kan man også se hvaler herfra.


Surfers Paradise i bakgrunnen. 

Nå fortsetter vi turen nordover - later mate...

 

Panglao - Bohol

Som de fleste sikkert har fått med seg har det vært et vanvittig uvær i Asia de siste ukene. Her på Bohol har vi imidlertid vært heldige. Tyfonene har passert rett utenfor øya og det eneste vi har merket til uværet er regn og litt vind.


Tyfon på vei forbi oss. 

Det er kjedelig å sitte på en paradisøy dagesvis i regn, så vi bestemte oss for å forkorte oppholdet her og heller ta noen ekstra dager i storbyen Kuala Lumpur før vi drar videre til Australia i slutten av måneden. 

Men selv om været ikke har vært helt på topp, har vi fått sett litt av Bohol.  

Elvecruise:

Dette er et lunsjcruise på Abatan River. Skikkelig turist-ting, maten var ikke akkurat en høydare men likevel en helt grei ting å gjøre. 


Klar for avgang. Tripp-trapp-treskobilder funker visst ikke lenger... 


Motoren til cruiset er en liten båt som dytter cruiset fremover. 


Cruiset gikk langs Abatan River som er omgitt av jungelplanter og lianer som lokale barn lekte i. Noen svømte også rett foran båtene, men heldigvis gikk det bra.  




Vi stoppet underveis for lokal underholdning. 

 

Hengebru av bambus:


En 40 meter lang hengebro som opprinnelig ble bygget av bambus og tau (tauet er nå erstattet av stålkabler) for at lokalbefolkningene skulle komme seg lett over elva Sipatan River på Bohol. I 2014 kåret CNN denne hengebrua til en av verdens 14. mest spektakulære hengebruer.

På andre siden av brua finner man suvenirbutikker, kiosk og Bohols egen kokosnøttkonge, Filipe Tacodoy, som åpner 5 kokosnøtter på to minutter - med tenna!

 
Dette er blitt en populær turistattraksjon, så de har bygget to bruer med "enveiskjøring".

 

Lokalbuss:

Bohol må ha noen av verdens kuleste og mest fargerike busser. Komforten er så som så, men hva gjør vel det?




Vi sitter som sild i tønne ombord

men Daniel inntok kongeplassen.


Vi tok en tur innom fiskemarkedet i Tagbilaran som er byen på Bohol.


Daniel var ikke helt fornøyd med lukta.


 

Vi fikk en fjortis i familien under oppholdet på Filippinene da denne fine jenta vår fylte år. 


Hipp hurra for Kine!

 

Nå når vi ikke har skole lenger, er det hjemmeundervisning for ungene. Mye av dagene har derfor gått med til skolearbeid


og kortspill!

Godt nytt år fra Filippinene!

I romjula reiste vi fra Kuala Lumpur til øya Pangalo som ligger rett utenfor Bohol på Filippinene. Flyturen med privatjetten vår Air Asia tok ca 4 timer fra Kuala Lumpur til Cebu, og deretter var det ca 2 timer med hurtigbåt til Bohol. Det ble en del venting i Cebu, så det tok oss totalt ca 12 timer før vi var fremme på Panglao. Ingen av oss har vært på Filippinne tidligere, og vi hadde hørt mye bra om Bohol så vi gledet oss veldig til å komme hit.

Bohol er den tiende største øya på Filippinene og er mest kjent for sitt snedige landskap med sjokoladetoppene (Chocolate Hills) og spøkelsesapene Tarsier.

Sjokoladetoppene består av ca 1800 topper og de fleste er mellom 30 - 50 meter høye. De har fått navnet Chocolate Hills fordi de blir brune i tørketiden.

Vi tok en guidet tur til Sjokoladetoppene og trodde vi skulle på fottur, så ble litt skuffet da det viste seg at vi skulle kjøre bil ganske langt opp på en av toppene og gå rundt 2-300 trappetrinn for å komme på toppen. Men med tanke på at dette er en av de største turistattraksjonene på Filippinene kunne vi vel ha tenkt oss det :)


Utsikten var det derimot ingenting å si noe på. Sjokoladetoppene strekker seg over et område på 50 kvadratkilometer. 



En voksen spøkelsesape eller Tarsier som den heter på Filippinene veier 23 gram og ca like stor som en voksen manns hånd. De er nattdyr så de sover om dagen. Spøkelsesapen har vært utrudningstruet derfor lever de i såkalte Tarsier Sanctuary, et lite vernet område hvor de får leve i sine naturlige omgivelser. Her fikk vi en tur sammen med en guide og vi måtte være helt stille. Spøkelsesapene liker ikke bråk, og kan ta selvmord om den føler seg truet av bråk, lys eller berøring. 


Spøkelsesapene sitter på trestammene og vi hadde aldri sett de om ikke guiden hadde pekt de ut for oss.



Vi bor på Pangalo som er en 18 km lang øy, har ca 33.000 innbyggere i følge wikipedia og ca 600.000 innbyggere i følge lokalbefolkningen.

Panglao er mest kjent for sine flotte strender og gode snorkleforhold, så det har blitt noen dager på stranda. Vi bor i et hus et stykke fra nærmeste strand, men huseieren skysser oss rundt. Han bor i et eget hus på samme tomt og er litt vel serviceminded.


Dumalian Beach


Solnedgang på Alona Beach.

Vi har eget basseng også på Panglao, og ungene storkoser seg som alltid. 

Vi er mest på Alona Beach som ligger nærmest, også for å spise på kveldene. Det er restauranter langs hele stranda og på kveldene flytter de bordene ut på stranda. Veldig romantisk 😍


Candle light dinner for familien Bull Sørensen.


Nyttårsaften feiret vi også på Alona Beach.


Godt nytt år!

God Jul fra Kuala Lumpur

Vi feirer jul i storbyen Kuala Lumpur og etter 2,5 måneders øyliv var det en fin avveksling å komme til Malaysias hovedstad. Flyturen fra Krabi tok bare litt over 1 time og vi fløy med vår nye privatjet: low cost airlines Air Asia. 

Vi bor i området Bukit Bintang som er et stort shopping- og restaurantområde og vi har gangavstand til Petronas Towers, China Town og TV-tårnet. Til ungenes store glede bor vi øverst i en høyblokk, i 16. og 17. etasje. 

Det er ikke noe å si på utsikten fra leiligheten vår :)

Fellesbassenget for blokka vi bor i. 


Juletreet vårt.


På sightseeing til TV-tårnet.


Utsikt fra TV-tårnet mot Petronas Towers 


Sightseeing i Petronas Towers


Daniel var veldig fornøyd da han kjøpte seg en pepperkakemann, men den smakte dessverre ikke pepperkake.

Kuala Lumpur er en rolig by med lite kriminalitet og det er mye å gjøre for barn her. Teknisk Museum, Kidzmania (hvor de kan prøve ulike yrker), badeparker og inne på et av kjøpesentrene fant vi innendørs tivoli! Og har vært på kino 3 ganger. 

Elektronikk er veldig rimelig her, så Michael gikk helt bananas da vi kom hit. Det er også billig å spise ute her - billigere enn Thailand! Vi har betalt kr 120,- for en god middag på en lokal restaurant for alle 5. Kuala Lumpur har også mange vestlige kjederestauranter og mye sushi, til Marthes store glede!


Om Michael gikk bananas mellom elektronikkhyllene (vi endte nesten opp med ny TV!), så gikk Marthe bananas da hun endelig fikk spise sushi igjen!


Gleden var stor da ungene oppdaget at det kunne snø i Kuala Lumpur! Snøen smakte såpeskum :)


Jentene kjører karusell i snøen 


Hele familien på karuselltur! Noen synes det var skumlere enn andre...

På Julaften koste vi oss med julemiddag i KL Tower, TV-tårnet i Kuala Lumpur, til stor fornøyelse for både liten og stor.


Meeerrry Christmas!

Gratitude causes happiness

Oppholdet vårt på Koh Lanta nærmer seg sakte men sikkert slutten. Hverdagen her har jo vært ganske annerledes enn hva vi er vant til hjemmefra, og det var en overgang å venne seg til livet og den laidbacke atmosfæren her. Hjemme skal vi hele tiden rekke et eller annet, og har dårlig samvittighet for alt vi ikke rekker. Plutselig fikk vi mye tid sammen og det eneste vi skulle rekke var skolen kl 8.30. Ungene har trivdes veldig godt her, de ble tatt godt imot på skolen og har fått mange nye venner. Marthe har fylt 11 år, og dagen ble feiret med poolparty sammen med klassekamerater.


Adventssamling på skolen

I begynnelsen så vi ikke helt hva svenskene liker så godt på Koh Lanta og hvorfor de har funnet det gode liv akkurat her. Vi kom hit under lavsesong, og ble veldig overrasket over hvor mye som faktisk var stengt. Kun noen få restauranter var åpne og det var nesten ikke mat å få kjøpt i dagligvarebutikkene. Likevel traff vi foreldre fra skolen som var her for 3., 4. og 5. år på rad. Vi traff en familie som hadde bodd i huset vi leier i fjor, og som hadde bråbestemt seg for å reise tilbake i år. Svensker og australere som har bodd her i mange år og driver dykkesentre og restauranter. En svenske importerer lösgodis og har nylig importert 4 tonn fra Sverige, hvorav 2 tonn er kun til lille Koh Lanta!



Det har vært fasinerende å se hvordan øya har forandret seg fra dag til dag jo nærmere vi har kommet november og begynnelsen på høysesongen. Hver dag har det poppet opp en ny restaurant eller en butikk, og hver dag ser vi noe nytt. Etterhvert har også vinden snudd, været har blitt mer stabilt og sjøen er blitt roligere. 



Ettersom Koh Lanta er såpass liten blir man fort kjent med de som bor her, og når vi nå cruiser rundt på tuk tuk-en vår vinker vi til kjentfolk overalt. Michael fant fort sin stampub, og ble kjent med både thaier og expats (utlendinger som bor her fast). Foreldrene på skolen møtes også ofte for å spille volleyball eller annen trim på stranden, og skolen arrangerer fika en gang i uka. For barna arrangeres det basket og fotballtrening, og på yogaen er det barneyoga som Marthe har vært med på.    



Så nå etter 2,5 måneder skjønner vi svenskene som kommer tilbake år etter år. Man trenger litt tid for å omstille seg, for å kunne se bakenfor og lengre enn det man irriterer seg av og savner hjemmefra. Så nå nyter vi hvert sekund og føler oss veldig heldig som fikk mulighet til å reise akkurat hit.  

Jeg sa til barna, på spøk, at her var det jo så bra at hit må vi også reise neste høst og fikk et rungene "JAAAA! Mamma, kan vi??" til svar fra alle tre.

Som yogalæreren her sier: Gratitude causes happiness!

Namaste!



 

Koh Lanta Yai

Koh Lanta er egentlig navnet på 52 øyer og den øya vi kaller Koh Lanta heter Koh Lanta Yai, og er med sine 20.000 innbyggere og 27 km x 6 km den største øya. Det er usikkert hvor navnet kommer fra men om man oversetter "koh lan daa" direkte fra thai blir det "øya med en million øyne". 

De første turistene kom til Koh Lanta på 80-tallet og var backpackere og dykkere - allerede da var flertallet skandinavere. Elektrisiteten kom først til øya i 1996! Elektrisiteten her er ustabil og hele øya har vært uten strøm flere hele dager etter at vi kom hit. Hotellet som ligger ved siden av skolen har agregat, så ungene får ha undervisningen der når det er strømbrudd. 

Vestkysten av Thailand ble jo hardt rammet under tsunamien i 2004, men på Koh Lanta var det faktisk ikke så mye ødeleggelser. Dette skyldes formen på øya og hvordan bølgen slo inn mot øya. Koh Lanta ble derfor kaldt "Lucky Island". 


Selv om det ikke var store ødeleggelser på øya under tsunamien i 2004, ser man overalt på øya skiltene som viser vei til "evakuation route"

Thailand forbinder man jo vanligvis med buddhisme og buddhaer, men på Koh Lanta er 80 % av befolkningen muslimer. Dette merker vi imidlertid heller lite av. Vi synes det var overraskende at så mange kvinner og også små jenter dekker seg til, men foruten det og bønneropene fra Moskeen, er det "business as usual" som overalt ellers i Thailand.  

Vi bor rett ved siden av en Moskee som har fått nytt og kraftig(!) lydanlegg. Det er bønn 5 ganger om dagen, og litt oftere på fredager. Første bønnerop starter ved soloppgang kl 04.30. Ungene gikk litt lei en av de første dagene og kom med følgende kommentar: 

"Åhhh, kan ikke naboen snart skru ned musikken 'a!"

Da fant vi ut at det passet bra med et lynkurs i Islam :)

På Koh Lanta er det 11 strender og alle ligger på vestkysten. 7 av strendene har hoteller, restauranter og barer, mens det er 4 helt uberørte strender som ikke har noen fasiliteter. For et par år siden bestemte militæret i Thailand å forby solsenger, parasoller og selgere på stranden. De ønsket at strendene skulle bli mer naturlig, slik de var for 20 år siden før masseturismen kom. I Krabi og i Phuket som begge ligger en kort båt- eller kjøretur herfra, har de funnet måter å omgå dette på ved å være oppfinnsomme, mens på Koh Lanta finnes det ikke selgere eller parasoller, men noen restauranter har satt ut solstoler og senger. 




På Patong Beach i Phuket har de bygget "solsenger" av sand.


Long Beach på Koh Lanta med sin hippiestil.

Da vi kom til Koh Lanta i begynnelsen av oktober var vi nesten helt alene på stranden. Da vi var på stranden i går sier Michael: "Nå har det jammen kommet mange turister hit! Se så mange som bader!" Jeg telte 18 personer. Stranden er sikkert 1 km lang. Det er virkelig stille og rolig på Koh Lanta, selv i høysesongen.



Koh Lanta er veldig sjarmerende, og her er noen bilder herfra: 


En av øya's mange bensinstasjoner


Klong Dao Beach, hvor vi bor. 














Lørdagsmarked i Saladan







 

Loy Krathong

I dag feires Loy Krathong i Thailand. Loy Krathong er en markering av at regntiden er forbi, og feires ved første fullmåne i november. Da lages det krathonger, dvs kurvlykter som sendes ut på havet eller elva. Med disse takker vi for det vi har fått det siste året, ber om tilgivelse for gamle synder og ønsker oss mye lykke det kommende året. 

Vi lagde krathonger sammen med barna på skolen. 

De ble laget av stammen av banantre og banantreblader. 


Vi klippte opp banantrebladene og festet dem med tannpirkere til stammen. 


Vi pynter med røkelse, lys og bomster. 






Og resultatet ble tre flotte krathonger!

Men flyter de?

Da vi kom hjem måtte vi teste i bassenget!





Hurra! Vi er klare for feiringen i kveld!

Elvebåttur i Krabi by

En dag vi var i Krabi by lot vi oss overtale av noen selgere ved elva og ble med på en båttur. Og det angret vi ikke på! Daniel synes dette var noe av det mest spennende vi har gjort hittil :)

 




 

Først kjørte vi litt langs Mangroveskogen før vi gikk i land for å se på Khao Khanab Nam Cave.

Khao Khanap Nam Cave er en gammel hule, hvor det er blitt funnet mange skjelletter. Her er det helleristninger, og statuer som viser hvordan menneskene har levd og bodd her opp gjennom tidene. Hulen ble sist brukt som skjulested for japanske soldater under 2. verdenskrig.  

Denne karen og et par av hans venner ønsket oss velkommen i land:

For å komme inn i hulen måtte vi gå opp denne bratte trappa:  

 







Daniel forsøker å klatre opp og ut av hula:

Etter besøket i Khao Khanap Nam Cave kjørte vi inn i selve Mangroveskogen. Da guiden fortalte at alt vannet ville være bort i løpet av 10 minutter synes Daniel dette var så spennende at han nesten ikke klarte å sitte i båten...

Tenk om vi ikke rakk å komme oss ut av skogen i tide!

Puuh, heldigvis rakk vi det!

 

Nå gikk turen videre til fiskelandsbyen Koh Klang. 




Siste stopp var ved en restaurant i fiskelandsbyen som også var et slags fiskeoppdrett. Her fikk vi være med å mate fiskene.

Krabi

Koh Lanta ligger ca 2 timer med bil fra Krabi. Skolen ungene går på følger den svenske skoleruta så forrige uke var det høstferie. Da tok vi "ferie fra ferien" som Daniel sier, leide bil og reiste til vakre Krabi.



Største forskjellen på Koh Lanta og Krabi er alle menneskene! På Koh Lanta er det veeeldig stille og rolig, og de eneste lydene vi hører til daglig er bønnerop fra moskeen. Så det var fantastisk å komme til sivilisasjonen igjen og vi sugde desperat til oss alle inntrykk.


 


 

På Koh Lanta er det kun små lokale thairestauranter så da vi fant Starbucks, McDonalds og Swensen's gikk vi helt bananas. 



Da suget etter junk food var slukket oppdaget vi de flotte strendene.

 

Her fra den berømte Railay Beach:















Etter 6 dager var vi godt fornøyd av "storbylivet" og siste stopp før vi forlot Krabi var supermarkedet. Her hamstret vi pålegg som kvitost og philladelfiaost. Det er 2 dagligvarebutikker på Koh Lanta: Tesco Express og Lanta Mart, men spesielt utvalget av pålegg har heller vært labert. Hvor lenge orker man å leve på "hamburgerost" lissom?


Dette er pålegget vi har levd på i 1 måned. 

Vi fylte bilen med mat og satte kursen mot Koh Lanta og da kom det fra baksetet: "Åh, nå gleder jeg meg sååå til å komme tilbake til Koh Lanta at det kiler i magen!"



 

PS! Etter at vi kom tilbake til Koh Lanta oppdaget vi at også butikkene her fått pålegg! Høysesongen er på vei! Yihaa!

Vernissage Sanuk, Koh Lanta 27. oktober 2016

Forrige torsdag inviterte skolen til kunstutstilling. 

Her viste elevene frem hus som de har laget på skolen. Noen har holdt på med husene sine siden skolestart i august, og hadde bygget husene i tre og lagt inn både vann og strøm. De som ikke har vært her så lenge hadde laget i papp. Barna har virkelig fått utfolde seg, og vært innom alle yrkesgrupper man trenger for å bygge et hus. 

De yngste elevene har også malt bilder med "thaimaling". 

Og skal man på vernissage er det selvsagt servering av sprudlevann og saltstenger: 

Her kunne vi beskue mange flotte hus!

 

Husene er selvsagt innredet

Dette huset har trampoline og basseng: 


Barna har virkelig vært oppfinnsomme. Her har de innlagt vann: 

Innlagt strøm: 



1.- 3. klasse hadde i tillegg malt disse flotte bildene:






 

Ungenes favorittdessert

er thai pannekaker! Yammi!

Dette kan være pannekaker med ananas, med mango, med banan, med jordbær, med egg og gjerne med en topping.

Nå har vi kjøpt så mange pannekaker etter at vi kom hit at den hyggelig damen som lager disse, vet hvilken smak ungene vil ha :)







Voila - ferdig! 


  Pannekake med jordbær

Pannekake med banan og nutella.



Pannekake med ananas og vanilje

Lanta Old Town

Mens hele vestkysten av Koh Lanta nesten er en sammenhengende lang strand på 27 km, er det ingen strender på østkysten av øya. Her finner man imidlertid Lanta Old Town som virkelig er verdt et besøk.



Gamlebyen består av over 100 år gamle trebygninger og havna var opprinnelig handelssentrum for arabiske og kinesiske handelsskip som seilte mellom Phuket, Penang og Singapore. I dag arrangeres det båtturer herfra til flere uberørte øyer som Ko BuBu, Ko Kam, Ko Talabeng og Mangrove Forests & Rivers og fisketurer. 


 



Husene i gamlebyen er bygget på påler som står ute i vannet og det er nesten som om tida har stått stille de siste 100 årene. Her lever Thai-Buddhister, Thai-Muslimer, Thai-Kinesere og Gypsies side om side. 


 



I hovedgata er det mange små butikker og restauranter, og atmosfæren er herlig og avslappende. 










 

Drillstaver

Hver torsdag er foreldre velkommen til å delta på fellessamlingen på skolen. Da gjør man en aktivitet sammen med barna, og forrige torsdag lagde vi drillstaver. 

Typisk for Koh Lanta er ildshow, hvor de driller med ild. Våre barns drillstaver har (heldigvis) erstattet ilden med gummi i hver ende :)



Her er hele familien i gang med prosjektet: 

Daniel er ferdig med sin og øver seg på å drille: 



og voila - de ferdige resultatene: 


 

I dag regner det på Koh Lanta

Regn, regn, regn. Øsende regn, pøsende regn. Det bare bøtter ned! Det er fremdeles lavsesong her på Koh Lanta så vi har vært vant til at det har kommet en regnskur i ny og ne. 

Vanligvis når det har regnet har vi bare søkt ly under nærmeste tak, så har det vært over i løpet av 5 minutter. 


Er vi på biltur har tuk-tuk'en vår selvfølgelig regntrekk vi kan rulle ned

Så er det bare å vente på at det skal slutte å regne...


Etter noen minutter slutter det, vi ruller opp igjen regntrekket og kjører videre :)

Men, i dag våknet vi til denne utsikten og det ser ikke ut til at det skal gi seg med det første. Veiene begynner å fylle seg opp med vann, og de ringte fra skolen fordi ungene var gjennomvåte og trengte mer skift. 



Huset vi bor i har ikke tak mellom rommene, så det er skikkelig forfriskende når det regner :)
  

Men det er aldri så gæli at det ikke er godt for noe! Vi benyttet anledningen og tok oss ei skikkelig treningsøkt på stranda i formiddag nå når det ikke var så varmt. Våt blir man jo uansett når man trener og jepp - Michael var også med :)

Sanuk - Svenska Skolan Thailand

Her på Koh Lanta er det 2 svenske skoler. Våre barn går på Sanuk, hvor det er barnehage og grunnskole.



Sanuk betyr ha det gøy og trives på thai.



Skolen startet sånn smått i 1999 av en svensk familie som bodde her. Deres eldste barn var da 6 år og de begynte med hjemmeundervisning. Etterhvert kom det flere svenske familier med barn, så behovet etter en skole økte. Og da svenskene innførte friår i 2005 - 2007 tok det helt av og skolen ble etablert slik den er i dag. Sanuk har 3 skoler i Thailand: Koh Lanta, Hua Hin og Huay Yang. Med unntak av rett etter tsunamien har skolen vært i drift hele tiden, og den er veldig populær, spesielt i høysesong som er fra november - april. Det er naturlig nok mest svenske elever, men de har jevnt og trutt noen nordmenn og finske barn her også. Akkurat nå er det ca 40 barn, og vi er de eneste norske. Men det kommer nye barn hver mandag, så elevtallet øker hver uke. 



I Sverige begynner barna i förskolan når de er 6 år og i 1. klasse når de er 7 år. Grunnskolen er opp til og med 9. klasse. Förskolan er det samme som vår 1. klasse og ikke det samme som førskolegruppen i barnehagen. Dette hadde selvfølgelig ikke Familien Glup fått med seg, så da ungene våre troppet opp første skoledag, var alle et trinn høyere enn de egentlig skulle være. Kine og Marthe fant ut av dette ganske raskt og fikk byttet til rett klasse, men Daniel som går i 2. klasse hadde havnet i 3. klasse. Og ettersom det ikke var noen tredjeklassinger hadde han havnet i 4. klasse med de barna som er 2 år eldre enn han. Dette synes han nok var litt trasig, for da vi hentet han ga han klar beskjed om her ville han ikke fortsette! Men vi fikk oppklart dette på foreldresamtalen samme dag, så dagen etter begynte han sammen med de som var jevnaldrende og alt var greit igjen :)



Vårt førsteinntrykk av skolen er veldig bra. Det er små klasser (maks 10 elever pr klasse) så lærerne har god tid til hver elev. Kine skal f.eks bytte klasse om 3 uker når det kommer flere elever på hennes trinn. Det er visst også populært blant lærerne i Sverige å jobbe her, så det er vanskelig å få jobb. De som kommer gjennom nåløyet er veldig gode lærere og pedagoger. Skoledagen begynner med 30-minutters fellessamling for hele skolen, og hver torsdag er foreldrene velkommen til å være med på "fika". Skoledagen er fra klokken 08.30 - 14.00 mandag - torsdag og fra 08.30 - 12.00 på fredager. Også får barna frukt på formiddagen og varm lunsj - oftest thaimat. Ungene våre elsker det!



Her i paviljongen er det samling for hele skolen hver morgen. 

Skoleskyssen er selvfølgelig vår fantastiske tuk-tuk

Kongen er død - Leve Kongen

Det har skjedd mye den siste uka. Ungene begynte på skolen på mandag så vi har vært opptatt med det. På torsdag var hele øya uten strøm og vann (vannpumpene går på strøm) fra kl 09.00 -  ca kl 19.00. De skulle gjøre noe med en transformator i Krabi, så strømbruddet var annonsert selv om den egentlig skulle vært tilbake kl 16. Vi savnet air condition men kanskje vel så mye vannet. Uten vann funger jo heller ikke doene...

Da strømmen kom tilbake fikk vi den triste beskjeden om at Thailands Konge var død etter lang tids sykeleie.  

Som mange vet var Kongen i Thailand svært høyt elsket og Thailand er nå inne i en sørgeperiode på 1 år fremover. Thaiene kler seg i svart, og vi utlendinger skal unngå å bruke gule og røde klær den første måneden. Gul var Kongens ynglingsfarge mens rød representerer grådighet. Her i Thailand har også ukedagene hver sin farge. Kongen ble født på en mandag, derfor er mandag gul dag. 

Den første måneden er alt av festligheter avlyst. Jentene var på disco på skolen da beskjeden om Kongens død ble offentliggjort, så den ble da avlyst. I helgen skulle det ha vært matfestival her, men den ble da følgelig også avlyst, så i går pakket de sammen siste rest av standene. 

Natt til i går våknet vi til en kjent lyd hjemmefra! "Mjaaau, mjaaau" I halvsøvne var jeg nesten oppe av senga før jeg forstod at det jo ikke kunne være vår katt Aurora som ville inn. Da ungene kom hjem fra skolen fant vi en liten kattemor med 6-7 kattunger bak en busk. De er ikke nyfødte så hvordan og hvorfor de har kommet hit, vet vi ikke. Men søte er de i alle fall. En av kattungene likner på Happy, en katt vi kjenner hjemme.    

 

 



Når vi har vært i Thailand tidligere har det alltid vært mye løshunder og katter. Det er det ikke her på Koh Lanta. I 2005 startet en norsk dame Lanta Animal Welfare som tar inn dyr og steriliserer og vaksinerer dem. Noen adopterer de også bort. De gjør en fantastisk jobb! Om noen er interessert i å lese mer så er dette nettsiden: http://www.lantaanimalwelfare.com/

Ny familiebil

Her på Koh Lanta er det heller labert med bilutleiefirmaer, og busser og taxier er det også dårlig med. Ettersom øya faktisk er 30 km lang føler man seg fort litt stuck, så da gjør vi som lokalbefolkningen og anskaffer en tuk-tuk :) Helt perfekt familiebil for en familie på 5 :)

Først 1 minutts kjøreopplæring: 



Så endte vi opp med dette flotte gliset: 

Det er goood plass til hele familien: 

Hui - Hei hvor det går!

Vår første kjøretur forløp omtrent slik: 

"Væææh, ikke kjør så fort da!!!"

"Eeeh, hæ? Vi kjører ikke engang i 20 km/t!"

Det føltes virkelig som om det gikk i 120! 

I dag har vi doblet farten og vært nesten i 40 km/t, så det er bare å holde seg fast!



Vi blir likevel forbikjørt av alle og enhver. 

"Hei, vent på oss 'a!"

Hvor skal vi?

Vi skal være borte i ca 8 måneder og skal innom Thailand, Kuala Lumpur (Malaysia), Filippinene, Australia og Mauritius. 

Koh Lanta, Thailand 27. september - 16. desember

Kuala Lumpur, Malaysia 16. desember - 26. desember

Bohol, Filippinene 26. desember - 27. januar

Australia 27. januar - 27. april

Mauritius 1. mai - 1. juni 



 


 

 


 

Thailand

Velkommen til bloggen vår :)

Her kommer vi til å legge ut bilder og skrive litt om turen vi skal være på i de neste 8 månedene. Ettersom det faktisk er 10 år siden sist, fant vi ut at det nå virkelig var på tide med en ny tur :) Familien er nå blitt 5, og ungene er 7, 10 og 13 år. 

Første stopp er en øy i Sør-Thailand som heter Koh Lanta. For å komme hit flyr man til Krabi og kjører ca 2 timer, inkludert en liten ferjetur. Grunnen til at vi har endt opp her, er at vi fikk skoleplass til ungene på en svensk skole. Det er ikke mindre enn 2 (!) svenske skoler på Koh Lanta, så det er vel ingen overraskelse at svensk er første fremmedspråk her fremfor engelsk. Så nå har vi virkelig muligheten til å lære oss flytende svensk :)  

Vi bor i et slags rekkehus som ligger ca 5 minutters gangavstand fra skolen. Overraskende nok har vi leid av en svenske og nesten alle naboene våre er svenske. Huset er fint og ganske nytt, har god standard og et plounge pool, hvor ungene stort sett bor. Minstemann har kastet armringene, og øver seg nå på å dykke i bassenget :) 

På veien hit tok vi noen dager i Bangkok. Der har vi vært noen ganger før, så dagene gikk til shopping, massasje og kino.  

Det hadde vært veldig tørt i Bangkok men endelig kom det litt regn:


 

Vi gikk inn på et kjøpesenter da regnet kom, og da vi kom ut en stund senere så var veiene fylt opp av vann. 

Vi var også på Grand Palace. Mye folk, varmt og mye køståing. Men fint er det jo likevel :)

 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
hits