Takk for følget!

8 måneders reise er over og i kveld setter vi oss på flyet med kurs Gardermoen med mange flotte minner i bagasjen. Det er både med glede og vemod vi nå vender nesa hjemover igjen. Vi har et familiemedlem som ble igjen hjemme som har vært dypt savnet, så vi gleder oss selvsagt stort til å se igjen vår kjære katt Aurora :) 

Ungene gleder seg til å begynne på skolen og få treffe igjen vennene sine. Da vi gjorde en liknende reise for 10 år siden oppsøkte vi internettkafeer for å lese mail og sjekke avisene et par ganger i uka. Nå har vi stort sett hatt internett overalt, og det har vel knapt nok gått en dag uten chatting eller skyping med venner hjemmefra. Når jeg synes det har vært rart at disse vennene aldri er på skolen, så "har de jo friminutt da!" Så ungene, og da spesielt jentene, er nok godt oppdatert på hva som har forgått der hjemme. 



Så hvordan har det egentlig gått?

Vi har ikke vært syke en eneste dag, med unntak av litt forkjølelse i Australia. Vi peier alltid å bli dårlig i magen når vi er i Thailand, men heller ikke det ble vi denne gangen. Så det har ikke vært noen lege- eller sykehusbesøk :) (Tryg forsikring, please refunder reiseforsikringen...)

Budsjettet har holdt! Vi brukte en god del mer enn forventet under oppholdet i Thailand, men mindre enn vi hadde tenkt i Australia - av alle steder (kjekt med butikker med skikkelig matutvalg slik at man kan lage litt mat hjemme). I de andre landene holdt vi oss greit til budsjettet. All ære til Michael som gadd å sitte og regne på dette før vi dro!

Da vi var i Australia ble flyet vårt videre til Mauritius innstilt. Flyselskapet la rett og slett ned hele ruta, og vi vurderte da andre reisemål. Et skikkelig luksusprobem, men vi hadde rett og slett ikke fantasi nok til å finne et nytt reisemål, så vi endte  til slutt med å bestile nye billetter på en melkerute til Mauritius. Det er ikke så mange steder i Asia hvor det er bra vær i mai, og vi ønsket oss så innmari fint vær den siste måneden. Vi fikk derfor nok en gang noen dager i Kuala Lumpur før vi flydde Kuala Lumpur - Singapore - Mauritius. Langt, men vi kom frem til slutt :)  


Dette bildet har jeg lovet Michael lenge skulle få komme på bloggen, men har ikke helt funnet plass til det før nå. Det er fra flyplassen i Kuala Lumpur, hvor det er utstilt flere modellfly. For de av dere som har vært hjemme hos oss og drar kjensel på et par av disse go'flya så er nok det rett, for vi har jo en utstilling av disse hjemme også (etterhvert har de havna på rommet til Daniel). 



Med unntak av Australia hadde vi stort sett booket overnattingene før vi reiste. Vi har brukt Airbnb mye, og det har med et par små unntak stått til forventingene. Et sted hadde vi en huseier som gikk inn i huset vårt på natterstid, og et annet sted flyttet familien som eide huset inn i en leilighet i kjelleren. De hadde 3 barn som lekte i hagen etter skolen, og vi følte vi hadde kastet dem ut av sitt eget hus. Vi har erfart at det er vanskelig å få tak i Airbnb hvis vi lurer på noe, men de har alltid kontaktet oss raskt når de har sett at vi har gjort uventede endringer i bestillingen.

De første 3 månedene var vi i Thailand og der gikk barna på den svenske skolen Sanuk, og deretter har vi hatt hjemmeundervisning. Om man tar barna ut av den norske skolen og oppholder seg i Norge er man pliktig til å gi de hjemmeundervising. Om man derimot tar ungene ut av skolen og reiser utenlands, er man ikke pliktig til å undervise de. Vi valgte selvfølgelig å undervise de likevel, og vi har kommet oss gjennom pensum. Vi har hatt som plan å ha skole 2 timer hver formiddag, men det har ikke alltid blitt slik. Når man velger å ta barna ut av skolen for å foreta en reise er det ikke til å stikke under en stol at noen er svært negative til hele prosjektet. Denne gangen møtte vi stort sett kun positivitet, og vi fikk til en avtale med skolen og kommunen at vi fortsatt skulle få ha tilgang til den elektroniske læreplattformen Fronter, hvor det legges ut lekseplaner, oppgaver og prøver. Vi har også hatt god mailkontakt med lærerne på både barne- og ungdomsskolen. Det har vi satt stor pris på!


Dette var "ynglingsklasserommet" til Marthe, hvor hun hadde panoramautsikt over Kuala Lumpur. 

Vi har leid biler (og tuk-tuk) i alle land med unntak av Filippinene og det har gått bra. Vi har kun kjørt på venstresiden av veien (med unntak av i 1 rundkjøring), ikke hatt noen ulykker eller fartsbøter, men brukte litt vel lang tid (6 uker!!) på å forstå parkeringsskiltene i Australia, så der ble det noen parkeringsbøter (dyrt å feilparkere der til opplysning...).


Må nok innrømme at dette er den kuleste familiebilen vi har hatt. 

Vi har sett mange dyr, både søte og mindre søte. I Thailand bodde vi rett ved skogen og der var hadde vi mye apekatter rundt huset og på taket, giftige slanger og edderkopper. På skolen fikk de en dag besøk av en varan (husk å få med at den er kjøttetende da, sier Daniel). En morgen den første uka vi var på Koh Lanta lå det plutselig et portugisisk flaggskip på stranden ved skolen. Det var også mye box jellyfish i sjøen der. Vi lærte oss derfor fort at vi alltid skulle se hvor vi tråkker både på land og i vann :) I Australia var det kun Marthe som så en slange en dag vi var på skogstur. Heldigvis så vi 2 koalaer på samme tur, så de overskygget litt av skrekken for å se flere slanger. Det var mye maneter i havet da vi var i Australia så ungene likte ikke så godt å bade overalt, og da skiltet om at det kunne være krokodiller i vannet stod på stranden, ville de ikke bade i det hele tatt.  



Så da var det godt å komme til Mauritius hvor vannet er krystallklart og det ikke er noen farlige maneter, haier eller krokodiller i sjøen:)

Vi har alt i alt hatt en opplevelse for livet og vi er glade for at vi tok denne turen nå når ungene er såpass store, og sannsynligis vil kunne huske mye. Vi har hatt lyst til å gjøre dette ganske lenge, men vi har vært eksperter på å finne unnskyldninger for at det ikke passer, som f.eks at et barn har hatt siste år i barnehagen eller et barn ville gått glipp av leirskolen. Til slutt spurte Michael en dag om vi ikke bare skulle dra, etter at det hadde blitt bestemt at selskapet han jobbet i skulle selges. OK, sa jeg. Men jeg skal jo begynne på ungdomsskolen, kom det fra Kine (som sikkert er altfor påvirka av våre tidligere års unnskyldinger). Må jeg da gå på utenlandsskole, spurte Daniel mens Marthe lurte på når vi skulle bli en helt vanlig familie som reiser til Gran Canaria i skoleferien. Dagen etter meldte vi ungene inn på skolen på Koh Lanta. Bindende påmelding. Det var ingen vei tilbake. Dette er helt klart et av de beste valgene vi har tatt som familie :)




Så tusen takk til dere som har fulgt oss disse månedene og ikke minst en stor takk til alle som har kommet med tips og råd til oss!

Til slutt vil vi hedre vår tapre og gode globetrottervenninne Lillian som dessverre tapte kampen mot kreften den siste uka vi var på tur! Hvil i fred kjære, vakre venn Relatert bilde

Takk for følget!

Carpe Diem!

Late dager på Mauritius

Nå er vi i skikkelig feriemodus og later oss nesten hver dag. Vi er på mange ulike strender, og ungene koser seg med å leke i vannet og med vannaktiviteter. Temperaturen ligger mellom +25-+27 C og i vannet er det ca samme temperatur. 




En av ungene som sløver i latsekken


Kine og Marthe på padletur


Volleyballspilling rett før solnedgangen


Det er mye god mat på Maurtius så vi koser oss med gode lunsjer.


Gitarspilling på stranda.

En dag satte  vi oss i bilen og kjørte til byen Grand Baie som ligger helt nord på øya. Vi bor på sørvestsiden så det tok oss litt over en time å kjøre hit. Dette er en typisk turistby med butikker og restauranter, strand og havn. Her er det moderne kjøpesentre, lokale handlegater og bazar. 


Havna i Grand Baie.


Her er det også en public beach. 

Ups!


En av handlegatene i Grand Baie.

Inne i bazaren selger de alt en turist trenger eller egentlig ikke trenger.


I Grand Baie fant vi også radiobiler. 


Mauritius har tropisk vær og det forandrer seg raskt. Vi har derfor sett ekstremt mange regnbuer

Og skal man sole seg, så skal man sole seg uansett vær!

Den nydelige stranden Flic en Flic.


Hengekøyer er alltid poppis. 

To blide søstre.


Og en lillebror :)


I scream for ice cream...


Nå skal vi fortsette og kose oss her i 10 dager til, før nesa vendes hjemover :)


Tror ikke det blir så vanskelig.

Palmeøya Mauritius

"Mauritius was made first, and then heaven - heaven being copied after Mauritius" - Mark Twain

Mauritius er en øy som ligger i det indiske hav, øst for Madagaskar utenfor Afrika. Øya var ubebodd frem til Europeerne oppdaget den på 1500-tallet, selv om den var godt kjent av araberne før dette. Mauritius har vært koloni under Nederland, Frankrike og Storbritannia, og det var nederlenderne som oppkalte øya etter prins Maurits av Nassau da de koloniserte øya på 1600-tallet. Etter nederlenderne kom franskmennene på 1700- tallet og engelskmennene på 1800-tallet. Mauritius ble uavhengig fra Storbritannia i 1968 og har siden den gang vært et stabilt demokrati. I 1992 ble Mauritius republikk og fikk sin første president.



I dag bor det ca 1,4 millioner mennesker på øya, og dette er etterkommere av afrikanske slaver, katolikker, franske plantasjeeiere og indere. Da slavene ble frigjort i 1833 ble det hentet inn kontraktsarbeidere fra India for å bistå med arbeidet på sukkerrørplantasjene . Språket på Mauritius er kreolsk (veldig likt fransk), men engelsk er det offentlige språket, så det er ikke noe problem å gjøre seg forstått på engelsk. 

Vi har leid en leilighet ved Flic en Flac på vestkysten av Mauritius. Her bor vi i et leilighetsanlegg med felles basseng.


Her bor vi :)

Flic en Flac er en liten og søvnig landsby som har en lang, flott strand med herlige 27 grader i det krystallklare vannet :)  Mai er lavsesong her, som i de fleste land, så det er glissent på stranda og dermed goood plass for oss! I følge google er det 27 regnfrie dager i mai, så skuffelsen var stor da det regnet da vi landet på flyplassen. Sjåføren fortalte at det var fordi det var en syklon. "Åh nei, ikke igjen!" tenkte vi da med syklonen på Filippinene og syklonen Debbie i Australia friskt i minne. Men så fortalte sjåføren videre at den kun skulle vare i 4 dager og dette var allerede dag 3. Og det stemte :) 


Stranden Flic en Flac er 13 km lang. 


Denne uka har vi hatt mange lange og late dager på stranda. 


Ungene storkoster seg i vannet med snorkling.


Og Daniel øver seg på å surfe :)


Colapause i kiosken. Må drikkes der, hvis ikke må man betale pant for glassflasken - så da blir det dobbel pris.. Vi drikker den der,,, :-)

Øya Mauritius er 60 km lang og 40 km bred og det er enklest å komme seg rundt med taxi eller leiebil. Vi har prøvd rutebussen litt i lokalområdet, og som alltid er jo det en morsom opplevelse både med humper og åpne bussdører!


Sefie under en busstur. Bildet er ikke uklart, det bare humpet så innmari :)

Så etter noen dager endte vi opp med leiebil. Det er venstrekjøring og litt annerledes trafikkultur her enn hjemme i Norge, men etter å ha kjørt på feil side av veien i 3 måneder i Australia og før det igjen i Thailand, går det greit å kjøre her. 


Leiebilen vår :)


Isbilen selger softis som smaker ekte vanilje. Yammi!

Seven Coloured Earths er en geologisk formasjon og en av Mauritius turistattraksjoner. Dette er sanddyner som skal være farget i 7 forskjellige farger: rød, brun, fiolett, grønn, blå, lilla og gul.


Far i huset påstås å være fargeblind, så ikke rart han klør seg i hodet og lurer på hvor alle disse fargene er. Han ser kun 2 farger!


Da er det godt man har barn som kan forklare dette mystiske fenomenet :)

 

Her finner man også kjempeskilpadder. Disse skillpaddene levde på Mauritius på 1700-tallet men er nå utryddet så de er hentet inn fra den ubebodde atollen Aldabra på Seychellene.



 

Aldabraskilpaddene kan bli opptil 1 meter lang og de kan leve i 150 år. Det går rykter om at en har blitt 250 år!



Chamarel Waterfalls ligger også ved Seven Coloured Earths og er den største fossen på Mauritius. Vannfallet er 93 meter, like høyt som frihetsgudinnnen i New York.


Til forandring fra andre fosser vi har sett i løpet av denne reisen var det i alle fall vann i denne :)

Dagene fremover bringer oss til forskjellige deler av øya, ettersom vi har leiebil. Selv om øya  bare er 60 km lang og 40 km bred, så tar det vanligvis en time eller to å komme seg fra sted til sted på grunn av trafikk og smale, svingete veier.

Au revoir!

Takk for denne gang Australia!

Nå har vi reist fra Australia og er noen dager i Kuala Lumpur igjen før vi reiser videre til Mauritius, som er siste stoppested før vi vender nesa hjemover igjen. 

De siste dagene våre i Australia tilbrakte vi på Phillip Island som ligger ca 2 timer sørøst for Melbourne.



Phillip Island er nok mest kjent for sine pingviner. Her finner man nemlig verdens minste pingviner som kun er 32 cm høy! Hver kveld ved solnedgang kan man se disse nydelige skapningene komme svømmende inn på stranden ved Summerland Bay, hvor det er en "pingvinkoloni". Pingvinene her blir godt tatt vare på av rangere og de har vært forsket på siden 1968. Det kommer i gjennomsnitt 700 pingviner hver kveld. Noen av pingvinene har vært ute å fisket hele dagen mens andre kan ha vært borte i opptil 3 uker før de vender tilbake. 


Pingvinene kommer opp her ved stranden i Summerland Bay. 


Det er satt opp tribuner som man sitter på under penguins parade. 

Det er ikke lov til å fotografere pingvinene under penguin parade, og lovlydige som vi er, har vi dessverre ingen bilder :(

Men vi har et flott familiebilde av oss - og jammen meg av en annen asiatisk familie som ser rett inn i kameraet på vårt bilde...hehe


Men vi traff denne lille karen som gjemte seg under en boardwalk tidligere på kvelden :)

Det hele var ganske kommersielt men det må kanskje være slik for at de skal kunne finansiere det. Uansett så var det en fantastisk opplevelse vi ikke ville vært foruten! 

Nobbies Centre ligger ved Point Grant, helt på tuppen av vestkysten av Phillip Island.


Her er det en kafe med nydelig utsikt!


Den lille øya til høyre heter "The Nobbies" . Bak til venstre for The Nobbies ligger Seal Rocks, som er Australias største selkoloni. Her holder det til 16 000 seler, men vi så ingen. Kanskje det ikke var sesong. Vi sjekket det ikke ut. 


Ved Nobbies er det en flott boardwalk. Marthe har hatt som mål å slå hjul alle stedene vi har vært. 



 


 


Også ved Nobbies  kan man være heldig å se de små pingvinene :)


Pingvinene bor i disse små trehusene. 


Mektig natur!


Phillip Island har kilometer på kilometer med strender. Den ene stranda overlapper den andre.


Det var ikke helt badetemperatur her i april, men vi gikk mange flotte turer. 

På Phillip Island er det også en sjokoladefabrikk. 


Inngangsbilletten er selvsagt: Sjokolade :)


Sjokoladeby med tog og greier!


Marthe lager sin egen sjokolade

Cowes er den eneste byen på Phillip Island og er en veldig koselig by med små butikker og kafeer. 


Hovedgata i Cowes 


Cowes Bazaar and Gallery er et skattekammer man ikke bør gå glipp av om man er på Phillip Island.


Kirka ligger midt i hovedgata


og hovedgata ender ved sjøen. 

Det ble etterhvert ganske kaldt de siste ukene vi var i Australia, i alle fall i fohold til hva vi har vært vant til de siste månedene. Så nå gleder vi oss til en måned med sol og sommer på Mauritius før vi setter nesa hjemover til sol og sommer i Norge :)

En flott høstdag i april:)

Yarra Valley ligger en times kjøretur nordøst for Melbourne, og er et populært utfartsted for melbournerne. Yarra Valley er kjent for sine flotte vingårder, bær- og fruktproduksjon og god lokalprodusert mat som ost, laks, ørret og kaviar. 


Det var flotte høstfarger som møtte oss da vi kom til Yarra Valley. 



Vi stoppet innom vingården TarraWarra Estate som er kjent for sine Chardonnay og Pinot Noir viner. Her ligger også TarraWarra Museum of Art som er Australias første privatfinansierte offentlige museum. Her vises det frem australske verker fra midten av 1900-tallet av noen av Australias mest anerkjente kunstnere, inkludert Brett Whiteley, Fred Williams, Jeffrey Smart og Arthur Boyd.


Inngangen til vinkjelleren ved TerraWarra Estate, hvor det er vinsmaking. 




 



Vinranker så langt øyet kan se.



Det er også et Chocolaterie i Yarra Valley. Vi tenkte dette sikkert var like lite og koselig som det vi besøkte i Blue Mountains, men det var litt større og litt flere folk!


Gratis smaksprøver. Da MÅ man jo bare smake, ikke sant? Namnam.


Vi var langt fra de eneste som hadde tatt turen hit denne dagen i påska. Men flott var det her likevel :)


Vi så mye dyr og her mater Daniel en geit.


Også så vi jammen meg alpakka.





Vi hadde en flott dag Yarra Valley i vakker natur og nydelig høstvær, og det var absolutt verdt å bruke en hel dag her :)

Melbourne

Nå har vi kommet til Melbourne og Australiaoppholdet vårt nærmer seg sakte men sikkert slutten - for denne gang.


Vi bor litt nord for sentrum og ser Melbournes skyline.

Melbourne ble grunnlagt i 1835, er Australias nest største by og ligger i delstaten Victoria helt sør i Australia. Melbourne er en viktig by for industri- og finansnæringen i Australia og en tredjedel av de utenlandske selskapene har hovedkontor i byen. Det er ca 4,2 millioner innbyggere i Melbourne og byen har store grupper asiatere, italienere og grekere. Byen skiller seg ut fra de andre australske byene ved at den føles mer europeeisk. Byen har en av verdens største trikkenettverk, med flere enn 1800 stoppesteder! Det er også gratis å kjøre trikken innenfor bykjernen, noe vi selv fikk gjort.


China Town i sentrum.

Det er mange små smug i sentrumsgatene.


Hestedrosjer ser man mange av her.






Nå har vi en uke igjen av oppholdet vårt i Australia. Tre måneder går så altfor fort. Slik følte vi det også sist gang vi var her for nesten 11 år siden.

La oss håpe det ikke blir 11 år til neste gang...

Canberra - Australia's Capital City

Australias hovestad Canberra ligger ca midt mellom Sydney og Melbourne. Dette er en planlagt by som i 1908 ble valgt som hovedstad som et kompromiss mellom Sydney og Melbourne. Byggingen av byen begynte i 1913, og når man kjører hovedgata gjennom sentrum til parlamentet ligger Sydney Building og Melbourne Building på hver sin side av gata. Byen har ca 400 000 innbyggere, og er betydelig mindre enn Sydney og Melbourne.


Men om det ikke er så mange mennesker som bor i Caberra, bor det mange kenguruer her! Da vi kjørte inn til byen så vi sikkert flere hundre kenguruer på jordene. Vi bodde på et hotell rsom ligger ett ved en golfbane, og jammen var det ikke noen der også :)
 

The Parlament House ble åpnet i 1988 og er åpent for publikum.


Bygningen er veldig spesiell og skal være bygget som en boomerang. 


Australias Riksvåpen viser de seks delstatene og er omgitt av en emu og en kenguru. 


Fra hovedinngangen ser man nedover mot det gamle parlamenthuset, Anzac Parade og Australian War Memorial. Anzac Day (25. april) er en offentlig helligdag i Australia til minne om de som har kjempet for sitt land. 

Når man kommer inn hovedinngangen i parlamentet kommer man rett inn i "the Great Hall". 


Det er mye kunst og fotografier fra ulike begivenheter inne i gangene. 




"Stortingssalen"

Etter parlamentet tok vi en tur inn til sentrum for å spise lunsj. 


Det er veldig stille og rolig i gatene i sentrum. Mulig fordi det er påske?



 


Street Art



 

Vi tok ogå turen til Cockington Green Garden som er en familiedrevet park / gartneri. Her har de bygget opp små miniatyrkopier av engelske landsbyer og internasjonale bygninger blant blomster og busker. Alle bygningene er håndlaget og de har brukt mellom 500 - 3 000 timer (eller 1,5 år) på hver bygning!


Blant modellene er det gjemt små ting som ikke hører gjemme der. Se godt til høyre blant publikum :)


Og jammen hadde ikke den norske ambassaden sponset en kopi av Borgund Stavkirke.



Det går et modelltog gjennom deler av utstillinga som barne kunne styre.


Og far måtte bare fikse litt, eller... ?




Vi var kun en dag i Canberra og det var egentlig nok. 

Next stop: Melbourne :)

Ha en fin 2. påskedag!

Jenolan Caves

Om fjellene i Blue Mountain er imponerende utenpå, så er de minst like imponerende inni. Her finner man nemlig noen av verdens flotteste grotter!



Jenolan Caves er 340 millioner år gamle og ble oppdaget av europeerne i 1840, men hadde da vært kjent blant aborginerne i flere tusen år. Grottene har flere enn 300 innganger og strekker seg med sine ganger og rom i ulike høydedrag over et område på mer enn 40 km!


Jenolan Caves ligger ca 3 timer fra Sydney eller 1 time og 15 minutter fra byen Katoomba, hvor vi bodde. Vi stoppet her på vei til Canberra, som kun var en liten omvei, og hadde omvisning i grotta Lucas Cave. Det er flere omvisninger daglig i de ulike grottene, og det lønner seg å bestille billetter på forhånd. Noe vi for en gangs skyld hadde gjort :) Og det var bra, fordi det var fullbooket på alle omvisningene da vi kom frem.  


Lucas Cave ble oppdaget i 1860 da to lokale lærere nærmest snublet over den. 


Det er 910 trappetrinn i Lucas Cave. Denne trappa var tidligere inngangen til grotta. 


Kammeret The Cathedral er 54 meter høyt og har fantastisk akustikk. Det blir også brukt til vielser.  

Her er noen bilder: 


 





































Det var absolutt verdt et besøk! Guiden var veldig flink og brukte barna som "omvisere" deler av turen. Omvisningen tok 1,5 time men vi kunne sikkert vært der inne i 1,5 time til :)

Vakre Blue Mountains

Det massive fjellområdet Blue Mountains starter ca 5 mil vest for Sydney og strekker seg over 10.000 kvadratkilometer. De har fått navnet sitt av en blå dis som ofte ligger over fjellene. 



Greater Blue Mountains-området er med sitt mektige landskap på UNESCOs verdensarvliste. Området består av canyoner som er inntil 760 meter dype. På sommeren er temperaturen her rundt +30 C mens på vinteren kan det være minusgrader og snø. Når vi var her hadde vi rundt 10-15 grader på dagtid, og ned mot 4 grader på natten. brrr...Høyeste punktet er ca 1200 m.o.h. I juli er det stor julefeiring her :)


Det er et imponerende landskap. Her ser vi fjellet Castle Walls fra byen Katoomba, hvor vi bodde (på ungdomsherberge for første gang på turen). 

Scenic World ligger i Katoomba. Her finner man 2 taubaner og verdens bratteste togtur. 


Moro for unga, und Erwachsene ebenso!



Skytrain har glassgulv og går frem og tilbake over et juv som er 270 meter dypt. Herfra ser man også fossen Katoomba Falls. 

Det er flere turstier her, og man kan blant annet gå herfra til de berømte fjellene Three Sisters. 



Blide barn ut på tur :)


Scenic Railway er verdens bratteste togtur og har et fall på 52 grader. 


Straks klar for avgang. Ungene synes dette var supergøy, så vi kjørte 3 ganger :)


Togturen ender ved Scenic Walkway. Her var det tidligere gruvedrift mens de nå har bygget en gangvei gjennom regnskogen. 

Utstillingen Sculpture at Scenic World hadde åpning den dagen vi var her, så det var mye å se på langs stien. 

Her er noen av kunstverkene som var utstilt: 


Denne kenguruen skyter seg selv i foten mens han tar en selfie som et symbol på vår besettelse av sosiale medier. Spot on!




 




 



Vi brukte raskt en hel dag ved Scenic World. 


Klar tale!


Kakaostopp ved Chocolate Company i Katoomba

Det er mange turmuligheter i Blue Mountains, og med vakre høstfarger var det nesten som å være hjemme.
 


Grand Canyon fra Evans Lookout ved Blackheath. 
 


Wentworth Falls

Det er mange små og koselige byer i Blue Mountains med små spesialforretninger og kafeer. 


Den koselige handlegata i byen Leura


The Candy Store i Leura med godteri fra hele verden. 


Vi ønsker alle en riktig god påske :) Legger dere merke til de like skjortene? 

Vi fant dessverre ikke riktig størrelse til barna..ha ha

 

Glad påsk!

Jakten på Nemo fortsetter

Vi har vært veldig heldig med været mens vi var i Australia, men da vi kom til Sydney var det slutt. Det regna og blåste sidelengs, så det var heller guffent å være ute. Det ble derfor mye inneaktiviteter på oss :)

Vi gikk innom Madam Tussauds, og ungene hadde det veldig gøy.


 


 

En dag vi var i sentrum var det litt klarvær og vi bestemte oss for å ta turen opp i TV-tårnet The Sydney Tower Eye, men før vi rakk å komme opp skyet det visst til.


Så dette møtte oss da vi kom ut av heisen :)


Men innimellom lettet det litt. Med litt godvilje kan man her så vidt skimte taket på operaen.



Ingen tur til Sydney er vel fullverdig uten det obigatoriske besøket til Bondi Beach, uansett vær.

Ingen TV innspilling eller "rescues" da vi var der...


Det var kaldt i vannet, så det var kun Daniel som badet :)


Så gikk vi på operaforestilling og så La Traviata.


Vi var innom dyrehagen WildLife som ligger ved havna i Sydney.



Her hilser ungene på en slange. Sjekk smilet til Daniel.

Den nyeste attraksjonen i akvariet i Sydney er en pingvinekspedisjon. "Hele byen" er full av reklame om dette og ungene ville jo selvsagt gå dit.

Så vi gjorde det.

Det var selvsagt laaang kø, og vi ventet i 30 minutter før det ble vår tur. Skuffelsen var derimot enorm da "ekspedisjonen" var over på hele 2 minutter! Hele attraksjonen går ut på å sette seg i en båt, kjøre langs et glassgjerde i +6 C, hvor noen pingviner løp frem og tilbake hver gang det kommer en båt. Det var alt! Vi var mildt sagt kjempeskuffa.




Men søte er de nå uansett :)

 

Men vi skulle jo finne Nemo, og ettersom det var for kaldt for oss å snorkle tenkte vi å prøve lykken i et akvarium i bydelen Manly. Dette er et lite, men bra akvarium og da vi var der, var det også få andre der.



Og der fant vi endelig Nemo!

Mission completed og vi kan fortsette ferden videre :)


Takk for oss Sydney, vi kommer gjerne tilbake :)

Vi snakkes!

Jakten på Nemo eller Joe & The Juice?

Om man oppholder seg mye på Skøyen i Oslo, tror jeg man fort kan bli litt miljøskadet. En av oss (ingen navn nevnt) har i alle fall hengt rundt her på hverdager mellom kl 8-16 i noen år, og har blitt helt avhengig av kaffe fra en dansk kaffebarkjede som heter Joe & The Juice. Abstinensene begynte å melde seg etter at vi hadde vært et par uker i Thailand, og kartet ble nøye studert for å finne ut hvor nærmeste kaffebar var. Det var en i Singapore, men skulle vi virkelig reise til Singapore for å drikke kaffe? Forslag nedstemt. Så nærmeste deretter var i Sydney - på flyplassen! Så da ble det startet nedtelling for ankomst Sydney, og de siste dagene foregikk nedtellingen i antall timer! Så med en gang flyet landet i Sydney var det en smådesperat jakt etter kaffebaren Joe & The Juice. Men vi fant den ikke, og måtte etter en stund innse nederlaget og gikk slukøret for å finne leiebilen vår.

Mens vi står og venter på leiebilen kommer det en ansatt bort til meg og sier: Do you have a phone? Ehh, ja. Kom igjen, så skal jeg vise deg noe! Så låste han opp en bil som i følge han selv kostet AUD 400 000 (ca nok 3 millioner) og ba meg sette meg inn i den, slik at han kunne ta bilder av meg inne i bilen. Your husband is going to be sooo jealous! Lite visste han at my husband var på desperat jakt etter en rosa kopp med kaffe så mens jeg satt i denne flotte, fantastiske bilen for å gjøre ham sjalu, hadde my husband funnet ut hvordan man kunne ta seg inn på flyplassen igjen for å kjøpe kaffe. Så i stedet for å bli misunnelig kom han løpende med leiebilnøkkelen, kastet koffertene våre inn i bilen og satte kursen tilbake mot avgangsterminalen. Jeg og ungene på slep og alle fem gjennom sikkerhetskontrollen (ingen billetter nødvendig(!) tydeligvis), nok en gang desperat søkende etter Joe & The Juice. Og der var det! Ohhh HEAVEN... Kun ned en trapp ved inngangen! Kaffe ble kjøpt, og hele hisorien om at nå hadde vi ventet 5 måneder på denne kaffekoppen ble servert betjeningen. Åh, dere er norske - ja, vi har jo en norsk dame som jobber her men hun er ikke på jobb i dag. Og vi har jo 2 kaffebarer inne i Sydney også da, den ene har akkurat åpnet.



Vi tuslet fornøyd ut av terminalen igjen, og det kom noe mumling om at vi kunne jo reise tilbake til flyplassen hvis vi ikke fant de inne i selve Sydney. Vi hentet bilen og rotet oss ut på motorveien og da kom det: Hva gjorde du egentlig inne i den Audi R8'en?

Vi har hatt mye dårlig vær etter av vi kom til Sydney. Mye vind og regn, men en dag hadde vi strålende vær så da hoppet vi på en båt og kjørte litt rundt i havneområdet og lette etter Nemo og Dory, eller var det Joe & The Juice...???

Uansett, her er noen bilder:






Vi hoppet av båten på Cockatoo Island, en øy som består av gamle industribygninger og maskiner, og som i dag brukes til utstillinger, eventer, TV-og filmproduksjoner. Blant annet filmen Unbroken med Angelina Jolie og realityprogrammet My Kitchen Rules er spilt inn her. På 1800 og 1900-tallet ble øya brukt som fengsel og etterhvert skipsbygging og reparering av skip. Cockatoo Island står i dag på UNESCOs verdensarvliste.


Fra 1900 - 1992 ble det bygget og reparert skip her.






Du vet du har sett litt for mange oppussingsprogramer på TV når barna foreslår at dette badet sikkert skal være med i et oppussingsprogram :)


Det er muligheter for camping på Cockatoo Island. Teltene står klare og hvis du ikke vil ligge i nærheten av andre, kan du velge dette enmannsteltet.


Daniel tar seg en pust i bakken.

Og fant vi Joe & The Juice i Sydney?


Ohh yeah, thank heaven!

Vi har vært på begge to, opptil flere ganger og er blitt gode venner med betjeningen. For mens de ansetter Aussies på Skøyen, ansetter de nordmenn og dansker i Sydney :) Og damer faktisk. Denne kaffekjeden har fått litt pepper fordi de ansatte stort sett er unge, kjekke menn men her er det faktisk også kvinnelige ansatte selv om hovedtyngden også her er menn.


Helt nyåpnet Joe & The Juice i Barangaroo Ave


Filialen i Pitts Street


Lojalitetskortene er selvsagt handlet inn.

Mission completed!

Nei vent, hva med Nemo???

PS! Gjør oppmerksom på at dette innlegget ikke er sponset av Joe & The Juice.

Tropiske og naturskjønne Cairns

Så var vi ved siste stoppested på denne etappen: byen Cairns.


Cairns ligger nordøst i delstaten Queensland og har et tropisk klima med mye regnskog. Det var varmt å komme hit fra Magnetic Island og vi hadde opptil +37 C!

Det er mye å finne på i området rundt Cairns. Vi hadde kun 2 dager til rådighet, så de måtte vi bruke effektivt.

Første dagen sjekket vi ut Cairns sentrum, Trinity Beach og Crystal Cascades.

Cairns har rundt 145 000 innbyggere og byen har et koselig, lite sentrum. Det er ingen strender i selve sentrum av byen men Trinity Beach som ligger ca 2 mil nord for Cairns har nydelige strender.


Trinity Beach er en forstad til Cairns, som har en nydelig sandstrand.


Vi så (dessverre eller heldigvis?) ingen krokodiller.

Crystal Cascades er en foss med et ferksvannsbadehull som vi fikk anbefalt av noen lokale.


For å komme til fossen gikk vi 1 km gjennom regnskogen.

På veien så vi mange spennende dyr:


Edderkopper


Pinnedyr


Skillpadde (den ligger nederst i hullet i fjellet)


En blå øyenstikker.


Så var vi fremme. Crystal Cascades er et populært badested for lokalbefolkningen.

Den andre dagen vi hadde i Cairns tok vi en dagstur til den lille landsbyen Kuranda som ligger i regnskogen 25 km nordvest for Cairns. Kuranda har vært hjemstedet til Djabugay aborginerne i over 10.000 år. På 1800-tallet kom eurpeerne hit og brakte med seg gruve- og treindustri. Den gang gikk det en vei fra byen Port Douglas, men når det var mye nedbør regnet veien bort og det var umulig å få fraktet forsyninger hit, og innbyggerne led av hungersnød. Det var derfor et stort ønske om jernbane fra kysten. På 1880-tallet ble det bestemt at jernbanen skulle gå fra Cairns til Kuranda og togstrekningen ble bygget i perioden 1887-1891.

I dag kan man kjøre bil fra Cairns til Kuranda, ta en historisk togtur eller taubane. Vi valgte toget.


Vi reiste fra Freshwater Railway Station. Denne stasjonen ble bygget i 1984 for å hedre arbeiderne som bygde jernbanen, og her er det museum og en restaurant, hvor man kan spise i autentiske togvogner.


Inne i Macarthur's Car kan man spise frokost før avgang.


Straks klar for avgang - må bare kjøpe billetter først.


Togvognene er bygget som de var på begynnelsen av 1900-tallet.

Toget starter på havnivå i Cairns og ender i Kuranda som ligger 380 meter over havet. Det er nydelige utsikt underveis og vi kjører gjennom regnskogen.


Toget kjører forbi Barons Falls.

For oss nordmenn, en helt vanlig foss.


Etter nesten to timer var vi fremme i Kuranda

 

På begynnelsen av 1900-tallet oppdaget lokalbefolkningen det behagelige klima og det vakre landskapet i Kuranda, og området ble et populært et reisemål for ferie og bryllupsfeiring. På 60- og 70-tallet ble Kuranda et "hippiested", hvor man levde billig, dyrket sin egen mat og landsbyen tiltrakk seg de som ønsket å leve en alternativ livsstil. Musikere og kunstnere flyttet hit og det ble åpnet markeder som solgte håndverk og selvdyrkede råvarer. Mange bodde i Kuranda og pendlet på jobb i Cairns. Mye av dette møter oss også i dag når vi ankommer Kuranda.


Kuranda består av en handlegate med suvenirbutikker, gallerier og markeder hvor de selger lokalt håndverk.


Denne lille lokale gutten hadde dreisen på å spille didgeridoos.


Det er også en dyrepark her med blant annet krokodiller. Her er det 3 krokodiller. Ser du dem?

Vi er nå halvveis i australiaoppholdet vårt, og fra Cairns flyr vi sørover til Sydney. Finner vi Nemo der mon tro?

Øyliv på Magnetic Island - med koalaer og "wannabe-kenguruer"

Magnetic Island er en 52 kvadratkilometer stor øy som ligger utenfor byen Townsville nord i delstaten Queensland. Det er ca 2 500 fastboende på øya, 2 supermarkeder, noen restauranter og en skole - samt noen hundre koalaer, som vi endelig skulle få se et par av på nært hold. 


Bilferjen fra Townsville til Magnetic Island tar ca 40 minutter. 


Magnetic Island er en del av Great Barrier Reef og er et eldorado for snorkling og dykking. Allerede på ferjeturen over til øya så vi havskilpadder!


Øya har 23 små bukter og strender.


Man kan kjøre til noen av strendene, mens andre kommer man seg til kun til fots eller med båt. 

Magntic Island er et typisk feriested og har mange hytter og ferieleiligheter. Vi leide en leilighet i et ferieanlegg, og ungene gledet seg til å bo sammen med andre barn, men ettersom vi var her helt på slutten av sesongen, var vi helt alene på hele anlegget.  


Leiligheten vi leide hadde litt(!) enklere standard enn vi hadde forestilt oss, men den lå ved Alma Bay og vi hadde gangavstand til det meste.


Marthe fungerer som oppvaskmaskin :)


Hele 70% av Magnetic Island er nasjonalpark og  øya er grønn og frodig, og det er svært vakkert her.


Er litt snarlikt Seychellene med sine nydelige strender og flotte steinformasjoner.  





Foruten vakker natur og rikt undervannsliv er det også et rikt dyre- og fugleliv på Magnetic Island. Det er over 800 koalabjørner her, og til og med vi fikk endelig sett disse søte bjørnene i sitt naturlige element. På en kort fottur så vi ikke bare en, men til og med to! Den ene var vi til og med de første til å oppdage :)



 

På Magnetic Island er det også wallabies, det vil si "mini-kenguruer". De holder til i ei steinrøys ved en gammel ferjekai ved Geoffrey Bay som kun lå 5 minutters gange fra der vi bodde. 

Hver kveld ved solnedgang kommer det 30-40 wallabies (eller "wannabe-kenguruer" som vi kaller de) for å få mat. Man skal vel egentlig ikke mate kenguruene og wallabiene men disse er vant til å bli matet daglig av både lokale og turister. Det står til og med et skilt der med hva du kan mate de med og ikke.




Legg merke til babyen i "lomma".


Og ikke minst fugler og papegøyer!



Det er mange flotte fotturer på Magnetic Island for både store og små. Vi tok turen opp til The Fort, som er et gammelt fort fra 2. verdenskrig med utkikkstårn og kommandopost. Turen var ca 4 km og vi brukte ca 2 timer. På denne turen holdt Marthe på å tråkke på en slange, så hun ville ikke på flere turer i skogen etter det. Det er mange slanger her, men de fleste er ufarlige. 




Snart fremme ved utsiktstårnet 


Som har 360 graders panoramautsikt over hele øya

Gutta boys ble varme og svette på veien opp og måtte kaste skjorta.




Daniel forsøker seg på morse inne i kommandoposten.


Noe man ser mange av på Magnetic Island er disse "Barbie-bilene" som er vanlige leiebiler her. Vi hadde med leiebilen vår over til øya, så vi leide ikke en slik bil dessverre. 

Vi var heldige med været på Magnetic Island så mange timer ble tilbrakt på stranden. I perioden oktober - april er det "stinger season" så de har satt opp svømmenett ved 2 av strendene på øya, ved Horseshoe Bay og Picnic Bay. 


Dagens strandmelding :)

Horseshoe Bay har en 750 lang sandstrand. Her leker det mange 

skillpadder i vannet som man kan ligge og nyte synet av.


2 søstre som koser seg sammen på stranda


Picnic Bay

Vi hadde en flott uke på Magnetic Island, og neste stopp er Cairns :)

Gladstone og Mackay

Etter en fantastisk flott  uke i Noosa satte vi kursen nordover mot Magnetic Island. Underveis hadde vi to stopp: i Gladstone og Mackay.

Ungene er ikke veldig begeistret for bilturer og da vi planla denne reisen tenkte vi at dette er jo ikke lange etapper, men Australia er mye lenger enn det ser ut på kartet. Fra Noosa til Gladstone kjørte vi ca 6 timer og den flere felts motorveien ble erstattet med vanlig 2 felts vei. 

Gladstone har ca 50.000 innbyggere og er en industriby, hvor primærnæringene er gruvedriftsrelatert. Havna har verdens 4. største kulleksport-terminal, hvor 50 millioner tonn kull eksporteres i året.  I Gladstone er det også sementfabrikk og aluminiumsverft. 

Men til tross for dette er selve sentrum av Gladstone som en spøkelsesby. Det er tomme og stengte lokaler overalt, så det er et ganske trist sted.

Gladstone ligger helt sør ved Great Barrier Reef, men strendene her var heller ikke veldig innbydende. Vi hadde kun 2 dager her og det var egentlig mer enn nok :) Det var ikke så så mye å gjøre her så i tillegg til skolearbeid slo vi ihjel noen timer i Gladstone Botaniske Hage som har flere fine turstier :)




Etter et par kilometer kom vi til en vingård.


Dette er en flat maurtue!


En ivrig hakkespett :)


I mangel på annet å ta seg til har Daniel inntatt ynglingsposisjonen sin :)


Det er en grei størrelse på vannmelonene i Australia :)

Mackay

Kjøreturen fra Gladstone til Mackay tok ca 5 timer. Dette er en ganske øde strekning, og vi følte vi var litt i Australias Outback. Dessverre så vi flere påkjørte kenguruer og koalabjørner i veikanten :(


Back on the road again... I litt varierende humør ;)

Mackay er Australias 12. største by og det bor ca 85.000 mennesker her. Byen kalles også Australias sukkerhovedstad og 1/3 av Australias sukker produseres i Mackayregionen. Strendene her er finere enn i Gladstone, men pga alle manetene som har dukket opp i det siste, fraråder de å bade i sjøen.


​På vei  til stranda.

Det er veldig stor forskjell på flo og fjære her i Mackay, så når det er lavvann forsvinner sjøen flere kilometer utover. 


 


Men stranda kan jo brukes til å gå tur :)

Mackay har et fantastisk badeanlegg midt i sentrum, så vi fikk badet selv om det ikke ble i sjøen. Her er det til og med gratis inngang!


Perfekt for liten og stor!

Vi fortsatte jakten på kenguruer. Vi øynet håpet i Cape Hillsborough National Park som ligger ca 45 minutter med bil fra Mackay. Her kommer det kenguruer og wallabies (som er mindre enn kenguruene) på stranden ved soloppgang for å spise frokost. For å rekke soloppgangen måtte vi stå opp klokka 0500. Men det var ikke noe problem, og til og med fjortisen var lett å få opp for å oppleve dette :)


Nydelig morgen på vei til Cape Hillsborough. 




Vi så 5 kenguruer den morgenen vi var her. 


De må da være verdens søteste og fredeligste dyr :)


Et sted vi ikke helt har forstått logikken i Australia er angående fartsgrensene. På motorveien kan det være fartsgrense 80, mens her - på veien til en nasjonalpark med asfalt kun midt på halve veien og bolighus rett ved - er det fartsgrense 100!

Noen av leilighetene / husene vi har bodd i her i Australia har vi leid via Airbnb. Huseierne har da gjerne lagt igjen en manual, hvor det står tips og triks om boligen. Her er hva som stod i en av manualene:



Hmm, hva slags dyr er egentilig critters? Vi googlet :)


Så jepp, det er virkelig mange eksotiske dyr i Australia :)

Noosa

Etter to uker ved Gold Coast satte vi kursen nordover til Noosa som ligger ved Sunshine Coast. Kjøreturen tok ca 3 timer. Sunshine Coast har 10 mil med kystlinje og strendene overlapper hverandre oppover kysten. 


Her er fra Peregian Beach som er 5,5 km lang.


Noosa er blitt kåret til et av de 50 beste stedene å reise til i 2017 av Travel + Leisure, og det er som om vi skulle ha kåret det selv! Dette er et av de koseligste stedene vi har vært! Selve området Noosa består av mange små byer og vi bodde i den lille byen Noosaville, som stort sett er en hyggelig handle- og restaurantgate rett ved Noosa River. 


Ved Noosa River kan man bade, leie båt eller kano. 


Eller fiske.


Denne lille ferja går opp og ned elva mellom Noosa Marina og Hasting Street, som er hovedgata i den lille feriebyen Noosa Heads.   

Vi er ingen utpregede båtmennesker, men her måtte til og med vi leie båt en dag. Det er ganske grunt enkelte steder så vi fikk grundig opplæring for hvor vi kunne kjøre. Rødt flagg skulle være på høyre side og grønt på venstre, eller var det motsatt? Og de gule da?


Det beste var kanskje å lære opp ungene? :) 

Plutselig stoppen båten, og konklusjonen vår var selvsagt at nå vi hadde gått tom for bensin. Så sier Kine: "Men se Pappa, det kommer sand ut av motoren!" Vi hadde jo selvsagt klart å kjøre på grunna. Så da måtte mor og far måtte hoppe ut i vannet for å dytte båten ut igjen, og vannet nådde oss da knapt nok til knærne. Det var kun sandbunn, så det gikk bra med båten og vi kom oss ut på dypere vann igjen :)


Kine storkoste seg som skipper!


Badestopp underveis.


Mor og datter storkoser seg.


Når man er i Australia så vil man jo gjerne se ville kenguruer og koalabjørner og vi fant ut at man kunne se koalabjørner i Noosa National Park.


Noosa Nationalpark strekker seg over 4.000 hektar og vegetasjonen varierer fra regnskog til kystlandskap. 

I brosjyren stod det at man måtte huske å telle hvor mange koalabjørner og delfiner man ser om man går en av turstiene i nasjonalparken. Så nå skulle vi virkelig få sett koalaer! Ungene var villige og Daniel skulle holde styr på antall koalaer og delfiner. Underveis nådde vi igjen en gruppe mennesker som stod å stirret opp i et tre. "Se, der sitter det en koala!" hvisker de til oss. Oj, så spennende!  


Her sitter det en koala et sted. Ser du den? Det gjør ikke vi :)

Vi gikk over 7 km. Vi så kun denne ene koalaen, men vi så mange delfiner og flere andre eksotiske dyr. 


Som denne edderkoppen som hadde laget seg et flott nett.


Og denne varanen som også gikk seg en tur. 


Og ikke minst kalkuner som det er mange av her :)

Men om vi ikke fikk sett så mange koalaer fikk vi oss en flott lang tur i vakker natur. 




En pust i bakken ved Hells Gates.


Fotografen vår :)


Alexandra Bay Beach


Disse var det mye av i skogen. Vi vet ikke hva det er men synes de likner veldig på huldretussene i Ronja Røverdatter som alltid sier: Varför det då?

Australias største marked ligger i den lille byen Eumundi ca 30 minutter med bil fra Noosa. Her er det marked hver onsdag og lørdag og her finner man håndsverk laget av lokal kunstnere. Skulpturer, klær, såper, bakverk, malerier. Mottoet er: "We make it, bake it, grow it, sew it".  

Et fantastisk marked som absolutt var verdt et besøk!


Velkommen til Eumundi Markets!


Eumundi er en koselig liten by som stort sett består av denne gata og markedet :)


Det var flere små og koselige kafeer her.


Michael fant drømmebilen. 

I Asia har det vært usedvanlig mye regn i år mens i Australia har de hatt en usedvanlig varm sommer. Så mens vi var i Noosa kom det en hetebølge, og det var +37 C. Vi var jo ved kysten så det gikk helt greit, men i innlandet hadde det vært opptil +47 C!


+37 C er en god grunn til å ta en kald øl


Og Noosa Main Beach var heller ikke å forakte. 


Noosa Beach by night med fullmåne.

Gold Coast, Australia

Nå har vi allerede snart vært en måned i Australia. Vi har ikke hatt like bra internett hele tiden, derfor har vi ikke fått oppdatert bloggen før nå.

Vi avbrøt oppholdet på Filippinene litt tidligere enn planlagt og var noen dager i Kuala Lumpur før vi flydde til Gold Coast med vårt trofaste low cost flyselskap Air Asia. 


Vi hadde fin utsikt underveis over Australias Outback

Flyturen tok 8 timer og vi fløy på natta. Noen fikk sove, andre ikke.

Ettersom vi har sett noen episoder av TV-serien Boarder Security (som jo ofte filmes fra flyplassen på Gold Coast) var vi veldig spent ved ankomst om vi skulle bli tatt til side i tollen. Så da vi fikk spørsmål om vi hadde med oss mat eller planter, fniste vi skikkelig og sa "Tji - hi, nei, vi har ikke med oss noe" - også ble vi sendt mot en dør til venstre mens både de foran og bak oss ble sendt mot høyre. Oj, tenkte vi - hvorfor skal vi hit og ikke de andre da? Men, døra til venstre førte rett ut, så plutselig var vi ute av flyplassen. Må innrømme vi ble litt skuffet, og kanskje enda mer da Daniel sier: "Se mamma, de filmer!"  Så ikke ble vi tatt ut i tollen og ikke ble vi TV-kjendiser.


Daniel og Marthe venter spent med passene sine klare for å entre Australia. 

Vi skal være 3 måneder i Australia og planen vår er å kjøre østkysten nordover fra Gold Coast til Cairns, fly fra Cairns til Sydney og deretter kjøre fra Sydney til Melbourne.




Leiebilen vår som vi skal kjøre til Cairns.  

Vi startet altså ved Gold Coast. Her var vi i 7 uker sist gang vi var i Australia for 10 år siden så vi følte oss nesten litt "hjemme" her. Vi var litt redd for at vi skulle bli skuffet ettersom vi likte oss så godt her sist gang, men stedet stod fremdeles til forventningene, selv om det selvsagt hadde endret seg noe de siste 10 årene :)


Hurra, vi er fremme ved Gold Coast!

Gold Coast ligger ca 1 times kjøretur sør for Brisbane på østkysten av Australia i delstaten Queensland. Det bor ca 555 000 mennesker her, og byen Surfers Paradise er den mest kjente. Byen har fått sitt navn etter de høye bølgene og gode surfeforhold. Surfers Paradise er også kjent for sin høyhusbebyggelse og siden det første hotellet ble bygget i 1925, har byen vært et yndet feriemål. Mange australske filmer og serier spilles inn på Gold Coast, og jentene kjente igjen steder de hadde sett scener fra. 


Velkommen til Surfers Paradise!

Vi bodde i Labrador, som er en forstad som ligger ca 5 km nord for Surfers Paradise. 


Vi bodde rett ved denne stranda i Labrador. Southport og Surfers Paradise i bakgrunnen. 

Etter 4 måneder i Asia var det godt med vestlig mat igjen, og ikke minst kjente varer i butikken. Vi har nå også begynt å lage middag selv! Vet det er vanselig å tro, men begynte faktisk å savne å lage middag selv! 


Ungene har savnet å bake, så med skikkelig kjøkken og råvarer ble det i løpet av de første dagene produsert muffins, brownies og boller i en fei.


Ved Gold Coast er det mange fine parker med lekeplasser, piknik-områder med griller og flotte strender. En lørdag i måneden arrangeres det utekino på storskjerm. 

Det er flere fornøyelsesparker og vannparker her. Vi var 2 dager i vannpark og tok turen til fornøyelsparken Dreamworld, hvor de også har en liten dyrepark, med tigre, koalaer og kenguruer. 


Straks klart for tigershow i fonøyelsesparken Dreamworld. 


 


Disse to koalabjørnene satt i et tre og sov. Koalabjørnene lever av giftige eukalyptusblader og sover derfor ca 18 timer i døgnet for å bryte ned giften de får i seg. De sover om dagen og er våken noen timer i løpet av natta.


Tamme og trøtte kenguruer. De orket ikke engang mat da de ble tilbydd det.


Nesten hele kysten ved Gold Coast er en eneste lang sandstrand. 


Humøret var helt på topp, og det ble mange late dager på stranda mens vi var her. 


Stranda i Southport med byen Surfers Paradise i bakgrunnen.


Stranda ved Surfers Paradise. 


Solkrem er viktig, og solkremtubene er litt større enn de vi kjøper hjemme :)


Noen ganger føler man at man er ved verdens ende...

Herfra så vi delfiner men fikk dessverre ingen bilder. I sesongen som er fra juni - oktober kan man også se hvaler herfra.


Surfers Paradise i bakgrunnen. 

Nå fortsetter vi turen nordover - later mate...

 

Panglao - Bohol

Som de fleste sikkert har fått med seg har det vært et vanvittig uvær i Asia de siste ukene. Her på Bohol har vi imidlertid vært heldige. Tyfonene har passert rett utenfor øya og det eneste vi har merket til uværet er regn og litt vind.


Tyfon på vei forbi oss. 

Det er kjedelig å sitte på en paradisøy dagesvis i regn, så vi bestemte oss for å forkorte oppholdet her og heller ta noen ekstra dager i storbyen Kuala Lumpur før vi drar videre til Australia i slutten av måneden. 

Men selv om været ikke har vært helt på topp, har vi fått sett litt av Bohol.  

Elvecruise:

Dette er et lunsjcruise på Abatan River. Skikkelig turist-ting, maten var ikke akkurat en høydare men likevel en helt grei ting å gjøre. 


Klar for avgang. Tripp-trapp-treskobilder funker visst ikke lenger... 


Motoren til cruiset er en liten båt som dytter cruiset fremover. 


Cruiset gikk langs Abatan River som er omgitt av jungelplanter og lianer som lokale barn lekte i. Noen svømte også rett foran båtene, men heldigvis gikk det bra.  




Vi stoppet underveis for lokal underholdning. 

 

Hengebru av bambus:


En 40 meter lang hengebro som opprinnelig ble bygget av bambus og tau (tauet er nå erstattet av stålkabler) for at lokalbefolkningene skulle komme seg lett over elva Sipatan River på Bohol. I 2014 kåret CNN denne hengebrua til en av verdens 14. mest spektakulære hengebruer.

På andre siden av brua finner man suvenirbutikker, kiosk og Bohols egen kokosnøttkonge, Filipe Tacodoy, som åpner 5 kokosnøtter på to minutter - med tenna!

 
Dette er blitt en populær turistattraksjon, så de har bygget to bruer med "enveiskjøring".

 

Lokalbuss:

Bohol må ha noen av verdens kuleste og mest fargerike busser. Komforten er så som så, men hva gjør vel det?




Vi sitter som sild i tønne ombord

men Daniel inntok kongeplassen.


Vi tok en tur innom fiskemarkedet i Tagbilaran som er byen på Bohol.


Daniel var ikke helt fornøyd med lukta.


 

Vi fikk en fjortis i familien under oppholdet på Filippinene da denne fine jenta vår fylte år. 


Hipp hurra for Kine!

 

Nå når vi ikke har skole lenger, er det hjemmeundervisning for ungene. Mye av dagene har derfor gått med til skolearbeid


og kortspill!

Godt nytt år fra Filippinene!

I romjula reiste vi fra Kuala Lumpur til øya Pangalo som ligger rett utenfor Bohol på Filippinene. Flyturen med privatjetten vår Air Asia tok ca 4 timer fra Kuala Lumpur til Cebu, og deretter var det ca 2 timer med hurtigbåt til Bohol. Det ble en del venting i Cebu, så det tok oss totalt ca 12 timer før vi var fremme på Panglao. Ingen av oss har vært på Filippinne tidligere, og vi hadde hørt mye bra om Bohol så vi gledet oss veldig til å komme hit.

Bohol er den tiende største øya på Filippinene og er mest kjent for sitt snedige landskap med sjokoladetoppene (Chocolate Hills) og spøkelsesapene Tarsier.

Sjokoladetoppene består av ca 1800 topper og de fleste er mellom 30 - 50 meter høye. De har fått navnet Chocolate Hills fordi de blir brune i tørketiden.

Vi tok en guidet tur til Sjokoladetoppene og trodde vi skulle på fottur, så ble litt skuffet da det viste seg at vi skulle kjøre bil ganske langt opp på en av toppene og gå rundt 2-300 trappetrinn for å komme på toppen. Men med tanke på at dette er en av de største turistattraksjonene på Filippinene kunne vi vel ha tenkt oss det :)


Utsikten var det derimot ingenting å si noe på. Sjokoladetoppene strekker seg over et område på 50 kvadratkilometer. 



En voksen spøkelsesape eller Tarsier som den heter på Filippinene veier 23 gram og ca like stor som en voksen manns hånd. De er nattdyr så de sover om dagen. Spøkelsesapen har vært utrudningstruet derfor lever de i såkalte Tarsier Sanctuary, et lite vernet område hvor de får leve i sine naturlige omgivelser. Her fikk vi en tur sammen med en guide og vi måtte være helt stille. Spøkelsesapene liker ikke bråk, og kan ta selvmord om den føler seg truet av bråk, lys eller berøring. 


Spøkelsesapene sitter på trestammene og vi hadde aldri sett de om ikke guiden hadde pekt de ut for oss.



Vi bor på Pangalo som er en 18 km lang øy, har ca 33.000 innbyggere i følge wikipedia og ca 600.000 innbyggere i følge lokalbefolkningen.

Panglao er mest kjent for sine flotte strender og gode snorkleforhold, så det har blitt noen dager på stranda. Vi bor i et hus et stykke fra nærmeste strand, men huseieren skysser oss rundt. Han bor i et eget hus på samme tomt og er litt vel serviceminded.


Dumalian Beach


Solnedgang på Alona Beach.

Vi har eget basseng også på Panglao, og ungene storkoser seg som alltid. 

Vi er mest på Alona Beach som ligger nærmest, også for å spise på kveldene. Det er restauranter langs hele stranda og på kveldene flytter de bordene ut på stranda. Veldig romantisk 😍


Candle light dinner for familien Bull Sørensen.


Nyttårsaften feiret vi også på Alona Beach.


Godt nytt år!

God Jul fra Kuala Lumpur

Vi feirer jul i storbyen Kuala Lumpur og etter 2,5 måneders øyliv var det en fin avveksling å komme til Malaysias hovedstad. Flyturen fra Krabi tok bare litt over 1 time og vi fløy med vår nye privatjet: low cost airlines Air Asia. 

Vi bor i området Bukit Bintang som er et stort shopping- og restaurantområde og vi har gangavstand til Petronas Towers, China Town og TV-tårnet. Til ungenes store glede bor vi øverst i en høyblokk, i 16. og 17. etasje. 

Det er ikke noe å si på utsikten fra leiligheten vår :)

Fellesbassenget for blokka vi bor i. 


Juletreet vårt.


På sightseeing til TV-tårnet.


Utsikt fra TV-tårnet mot Petronas Towers 


Sightseeing i Petronas Towers


Daniel var veldig fornøyd da han kjøpte seg en pepperkakemann, men den smakte dessverre ikke pepperkake.

Kuala Lumpur er en rolig by med lite kriminalitet og det er mye å gjøre for barn her. Teknisk Museum, Kidzmania (hvor de kan prøve ulike yrker), badeparker og inne på et av kjøpesentrene fant vi innendørs tivoli! Og har vært på kino 3 ganger. 

Elektronikk er veldig rimelig her, så Michael gikk helt bananas da vi kom hit. Det er også billig å spise ute her - billigere enn Thailand! Vi har betalt kr 120,- for en god middag på en lokal restaurant for alle 5. Kuala Lumpur har også mange vestlige kjederestauranter og mye sushi, til Marthes store glede!


Om Michael gikk bananas mellom elektronikkhyllene (vi endte nesten opp med ny TV!), så gikk Marthe bananas da hun endelig fikk spise sushi igjen!


Gleden var stor da ungene oppdaget at det kunne snø i Kuala Lumpur! Snøen smakte såpeskum :)


Jentene kjører karusell i snøen 


Hele familien på karuselltur! Noen synes det var skumlere enn andre...

På Julaften koste vi oss med julemiddag i KL Tower, TV-tårnet i Kuala Lumpur, til stor fornøyelse for både liten og stor.


Meeerrry Christmas!

Gratitude causes happiness

Oppholdet vårt på Koh Lanta nærmer seg sakte men sikkert slutten. Hverdagen her har jo vært ganske annerledes enn hva vi er vant til hjemmefra, og det var en overgang å venne seg til livet og den laidbacke atmosfæren her. Hjemme skal vi hele tiden rekke et eller annet, og har dårlig samvittighet for alt vi ikke rekker. Plutselig fikk vi mye tid sammen og det eneste vi skulle rekke var skolen kl 8.30. Ungene har trivdes veldig godt her, de ble tatt godt imot på skolen og har fått mange nye venner. Marthe har fylt 11 år, og dagen ble feiret med poolparty sammen med klassekamerater.


Adventssamling på skolen

I begynnelsen så vi ikke helt hva svenskene liker så godt på Koh Lanta og hvorfor de har funnet det gode liv akkurat her. Vi kom hit under lavsesong, og ble veldig overrasket over hvor mye som faktisk var stengt. Kun noen få restauranter var åpne og det var nesten ikke mat å få kjøpt i dagligvarebutikkene. Likevel traff vi foreldre fra skolen som var her for 3., 4. og 5. år på rad. Vi traff en familie som hadde bodd i huset vi leier i fjor, og som hadde bråbestemt seg for å reise tilbake i år. Svensker og australere som har bodd her i mange år og driver dykkesentre og restauranter. En svenske importerer lösgodis og har nylig importert 4 tonn fra Sverige, hvorav 2 tonn er kun til lille Koh Lanta!



Det har vært fasinerende å se hvordan øya har forandret seg fra dag til dag jo nærmere vi har kommet november og begynnelsen på høysesongen. Hver dag har det poppet opp en ny restaurant eller en butikk, og hver dag ser vi noe nytt. Etterhvert har også vinden snudd, været har blitt mer stabilt og sjøen er blitt roligere. 



Ettersom Koh Lanta er såpass liten blir man fort kjent med de som bor her, og når vi nå cruiser rundt på tuk tuk-en vår vinker vi til kjentfolk overalt. Michael fant fort sin stampub, og ble kjent med både thaier og expats (utlendinger som bor her fast). Foreldrene på skolen møtes også ofte for å spille volleyball eller annen trim på stranden, og skolen arrangerer fika en gang i uka. For barna arrangeres det basket og fotballtrening, og på yogaen er det barneyoga som Marthe har vært med på.    



Så nå etter 2,5 måneder skjønner vi svenskene som kommer tilbake år etter år. Man trenger litt tid for å omstille seg, for å kunne se bakenfor og lengre enn det man irriterer seg av og savner hjemmefra. Så nå nyter vi hvert sekund og føler oss veldig heldig som fikk mulighet til å reise akkurat hit.  

Jeg sa til barna, på spøk, at her var det jo så bra at hit må vi også reise neste høst og fikk et rungene "JAAAA! Mamma, kan vi??" til svar fra alle tre.

Som yogalæreren her sier: Gratitude causes happiness!

Namaste!



 

Koh Lanta Yai

Koh Lanta er egentlig navnet på 52 øyer og den øya vi kaller Koh Lanta heter Koh Lanta Yai, og er med sine 20.000 innbyggere og 27 km x 6 km den største øya. Det er usikkert hvor navnet kommer fra men om man oversetter "koh lan daa" direkte fra thai blir det "øya med en million øyne". 

De første turistene kom til Koh Lanta på 80-tallet og var backpackere og dykkere - allerede da var flertallet skandinavere. Elektrisiteten kom først til øya i 1996! Elektrisiteten her er ustabil og hele øya har vært uten strøm flere hele dager etter at vi kom hit. Hotellet som ligger ved siden av skolen har agregat, så ungene får ha undervisningen der når det er strømbrudd. 

Vestkysten av Thailand ble jo hardt rammet under tsunamien i 2004, men på Koh Lanta var det faktisk ikke så mye ødeleggelser. Dette skyldes formen på øya og hvordan bølgen slo inn mot øya. Koh Lanta ble derfor kaldt "Lucky Island". 


Selv om det ikke var store ødeleggelser på øya under tsunamien i 2004, ser man overalt på øya skiltene som viser vei til "evakuation route"

Thailand forbinder man jo vanligvis med buddhisme og buddhaer, men på Koh Lanta er 80 % av befolkningen muslimer. Dette merker vi imidlertid heller lite av. Vi synes det var overraskende at så mange kvinner og også små jenter dekker seg til, men foruten det og bønneropene fra Moskeen, er det "business as usual" som overalt ellers i Thailand.  

Vi bor rett ved siden av en Moskee som har fått nytt og kraftig(!) lydanlegg. Det er bønn 5 ganger om dagen, og litt oftere på fredager. Første bønnerop starter ved soloppgang kl 04.30. Ungene gikk litt lei en av de første dagene og kom med følgende kommentar: 

"Åhhh, kan ikke naboen snart skru ned musikken 'a!"

Da fant vi ut at det passet bra med et lynkurs i Islam :)

På Koh Lanta er det 11 strender og alle ligger på vestkysten. 7 av strendene har hoteller, restauranter og barer, mens det er 4 helt uberørte strender som ikke har noen fasiliteter. For et par år siden bestemte militæret i Thailand å forby solsenger, parasoller og selgere på stranden. De ønsket at strendene skulle bli mer naturlig, slik de var for 20 år siden før masseturismen kom. I Krabi og i Phuket som begge ligger en kort båt- eller kjøretur herfra, har de funnet måter å omgå dette på ved å være oppfinnsomme, mens på Koh Lanta finnes det ikke selgere eller parasoller, men noen restauranter har satt ut solstoler og senger. 




På Patong Beach i Phuket har de bygget "solsenger" av sand.


Long Beach på Koh Lanta med sin hippiestil.

Da vi kom til Koh Lanta i begynnelsen av oktober var vi nesten helt alene på stranden. Da vi var på stranden i går sier Michael: "Nå har det jammen kommet mange turister hit! Se så mange som bader!" Jeg telte 18 personer. Stranden er sikkert 1 km lang. Det er virkelig stille og rolig på Koh Lanta, selv i høysesongen.



Koh Lanta er veldig sjarmerende, og her er noen bilder herfra: 


En av øya's mange bensinstasjoner


Klong Dao Beach, hvor vi bor. 














Lørdagsmarked i Saladan







 

Loy Krathong

I dag feires Loy Krathong i Thailand. Loy Krathong er en markering av at regntiden er forbi, og feires ved første fullmåne i november. Da lages det krathonger, dvs kurvlykter som sendes ut på havet eller elva. Med disse takker vi for det vi har fått det siste året, ber om tilgivelse for gamle synder og ønsker oss mye lykke det kommende året. 

Vi lagde krathonger sammen med barna på skolen. 

De ble laget av stammen av banantre og banantreblader. 


Vi klippte opp banantrebladene og festet dem med tannpirkere til stammen. 


Vi pynter med røkelse, lys og bomster. 






Og resultatet ble tre flotte krathonger!

Men flyter de?

Da vi kom hjem måtte vi teste i bassenget!





Hurra! Vi er klare for feiringen i kveld!

Elvebåttur i Krabi by

En dag vi var i Krabi by lot vi oss overtale av noen selgere ved elva og ble med på en båttur. Og det angret vi ikke på! Daniel synes dette var noe av det mest spennende vi har gjort hittil :)

 




 

Først kjørte vi litt langs Mangroveskogen før vi gikk i land for å se på Khao Khanab Nam Cave.

Khao Khanap Nam Cave er en gammel hule, hvor det er blitt funnet mange skjelletter. Her er det helleristninger, og statuer som viser hvordan menneskene har levd og bodd her opp gjennom tidene. Hulen ble sist brukt som skjulested for japanske soldater under 2. verdenskrig.  

Denne karen og et par av hans venner ønsket oss velkommen i land:

For å komme inn i hulen måtte vi gå opp denne bratte trappa:  

 







Daniel forsøker å klatre opp og ut av hula:

Etter besøket i Khao Khanap Nam Cave kjørte vi inn i selve Mangroveskogen. Da guiden fortalte at alt vannet ville være bort i løpet av 10 minutter synes Daniel dette var så spennende at han nesten ikke klarte å sitte i båten...

Tenk om vi ikke rakk å komme oss ut av skogen i tide!

Puuh, heldigvis rakk vi det!

 

Nå gikk turen videre til fiskelandsbyen Koh Klang. 




Siste stopp var ved en restaurant i fiskelandsbyen som også var et slags fiskeoppdrett. Her fikk vi være med å mate fiskene.

Krabi

Koh Lanta ligger ca 2 timer med bil fra Krabi. Skolen ungene går på følger den svenske skoleruta så forrige uke var det høstferie. Da tok vi "ferie fra ferien" som Daniel sier, leide bil og reiste til vakre Krabi.



Største forskjellen på Koh Lanta og Krabi er alle menneskene! På Koh Lanta er det veeeldig stille og rolig, og de eneste lydene vi hører til daglig er bønnerop fra moskeen. Så det var fantastisk å komme til sivilisasjonen igjen og vi sugde desperat til oss alle inntrykk.


 


 

På Koh Lanta er det kun små lokale thairestauranter så da vi fant Starbucks, McDonalds og Swensen's gikk vi helt bananas. 



Da suget etter junk food var slukket oppdaget vi de flotte strendene.

 

Her fra den berømte Railay Beach:















Etter 6 dager var vi godt fornøyd av "storbylivet" og siste stopp før vi forlot Krabi var supermarkedet. Her hamstret vi pålegg som kvitost og philladelfiaost. Det er 2 dagligvarebutikker på Koh Lanta: Tesco Express og Lanta Mart, men spesielt utvalget av pålegg har heller vært labert. Hvor lenge orker man å leve på "hamburgerost" lissom?


Dette er pålegget vi har levd på i 1 måned. 

Vi fylte bilen med mat og satte kursen mot Koh Lanta og da kom det fra baksetet: "Åh, nå gleder jeg meg sååå til å komme tilbake til Koh Lanta at det kiler i magen!"



 

PS! Etter at vi kom tilbake til Koh Lanta oppdaget vi at også butikkene her fått pålegg! Høysesongen er på vei! Yihaa!

Vernissage Sanuk, Koh Lanta 27. oktober 2016

Forrige torsdag inviterte skolen til kunstutstilling. 

Her viste elevene frem hus som de har laget på skolen. Noen har holdt på med husene sine siden skolestart i august, og hadde bygget husene i tre og lagt inn både vann og strøm. De som ikke har vært her så lenge hadde laget i papp. Barna har virkelig fått utfolde seg, og vært innom alle yrkesgrupper man trenger for å bygge et hus. 

De yngste elevene har også malt bilder med "thaimaling". 

Og skal man på vernissage er det selvsagt servering av sprudlevann og saltstenger: 

Her kunne vi beskue mange flotte hus!

 

Husene er selvsagt innredet

Dette huset har trampoline og basseng: 


Barna har virkelig vært oppfinnsomme. Her har de innlagt vann: 

Innlagt strøm: 



1.- 3. klasse hadde i tillegg malt disse flotte bildene:






 

Ungenes favorittdessert

er thai pannekaker! Yammi!

Dette kan være pannekaker med ananas, med mango, med banan, med jordbær, med egg og gjerne med en topping.

Nå har vi kjøpt så mange pannekaker etter at vi kom hit at den hyggelig damen som lager disse, vet hvilken smak ungene vil ha :)







Voila - ferdig! 


  Pannekake med jordbær

Pannekake med banan og nutella.



Pannekake med ananas og vanilje

Lanta Old Town

Mens hele vestkysten av Koh Lanta nesten er en sammenhengende lang strand på 27 km, er det ingen strender på østkysten av øya. Her finner man imidlertid Lanta Old Town som virkelig er verdt et besøk.



Gamlebyen består av over 100 år gamle trebygninger og havna var opprinnelig handelssentrum for arabiske og kinesiske handelsskip som seilte mellom Phuket, Penang og Singapore. I dag arrangeres det båtturer herfra til flere uberørte øyer som Ko BuBu, Ko Kam, Ko Talabeng og Mangrove Forests & Rivers og fisketurer. 


 



Husene i gamlebyen er bygget på påler som står ute i vannet og det er nesten som om tida har stått stille de siste 100 årene. Her lever Thai-Buddhister, Thai-Muslimer, Thai-Kinesere og Gypsies side om side. 


 



I hovedgata er det mange små butikker og restauranter, og atmosfæren er herlig og avslappende. 










 

Drillstaver

Hver torsdag er foreldre velkommen til å delta på fellessamlingen på skolen. Da gjør man en aktivitet sammen med barna, og forrige torsdag lagde vi drillstaver. 

Typisk for Koh Lanta er ildshow, hvor de driller med ild. Våre barns drillstaver har (heldigvis) erstattet ilden med gummi i hver ende :)



Her er hele familien i gang med prosjektet: 

Daniel er ferdig med sin og øver seg på å drille: 



og voila - de ferdige resultatene: 


 

I dag regner det på Koh Lanta

Regn, regn, regn. Øsende regn, pøsende regn. Det bare bøtter ned! Det er fremdeles lavsesong her på Koh Lanta så vi har vært vant til at det har kommet en regnskur i ny og ne. 

Vanligvis når det har regnet har vi bare søkt ly under nærmeste tak, så har det vært over i løpet av 5 minutter. 


Er vi på biltur har tuk-tuk'en vår selvfølgelig regntrekk vi kan rulle ned

Så er det bare å vente på at det skal slutte å regne...


Etter noen minutter slutter det, vi ruller opp igjen regntrekket og kjører videre :)

Men, i dag våknet vi til denne utsikten og det ser ikke ut til at det skal gi seg med det første. Veiene begynner å fylle seg opp med vann, og de ringte fra skolen fordi ungene var gjennomvåte og trengte mer skift. 



Huset vi bor i har ikke tak mellom rommene, så det er skikkelig forfriskende når det regner :)
  

Men det er aldri så gæli at det ikke er godt for noe! Vi benyttet anledningen og tok oss ei skikkelig treningsøkt på stranda i formiddag nå når det ikke var så varmt. Våt blir man jo uansett når man trener og jepp - Michael var også med :)

Sanuk - Svenska Skolan Thailand

Her på Koh Lanta er det 2 svenske skoler. Våre barn går på Sanuk, hvor det er barnehage og grunnskole.



Sanuk betyr ha det gøy og trives på thai.



Skolen startet sånn smått i 1999 av en svensk familie som bodde her. Deres eldste barn var da 6 år og de begynte med hjemmeundervisning. Etterhvert kom det flere svenske familier med barn, så behovet etter en skole økte. Og da svenskene innførte friår i 2005 - 2007 tok det helt av og skolen ble etablert slik den er i dag. Sanuk har 3 skoler i Thailand: Koh Lanta, Hua Hin og Huay Yang. Med unntak av rett etter tsunamien har skolen vært i drift hele tiden, og den er veldig populær, spesielt i høysesong som er fra november - april. Det er naturlig nok mest svenske elever, men de har jevnt og trutt noen nordmenn og finske barn her også. Akkurat nå er det ca 40 barn, og vi er de eneste norske. Men det kommer nye barn hver mandag, så elevtallet øker hver uke. 



I Sverige begynner barna i förskolan når de er 6 år og i 1. klasse når de er 7 år. Grunnskolen er opp til og med 9. klasse. Förskolan er det samme som vår 1. klasse og ikke det samme som førskolegruppen i barnehagen. Dette hadde selvfølgelig ikke Familien Glup fått med seg, så da ungene våre troppet opp første skoledag, var alle et trinn høyere enn de egentlig skulle være. Kine og Marthe fant ut av dette ganske raskt og fikk byttet til rett klasse, men Daniel som går i 2. klasse hadde havnet i 3. klasse. Og ettersom det ikke var noen tredjeklassinger hadde han havnet i 4. klasse med de barna som er 2 år eldre enn han. Dette synes han nok var litt trasig, for da vi hentet han ga han klar beskjed om her ville han ikke fortsette! Men vi fikk oppklart dette på foreldresamtalen samme dag, så dagen etter begynte han sammen med de som var jevnaldrende og alt var greit igjen :)



Vårt førsteinntrykk av skolen er veldig bra. Det er små klasser (maks 10 elever pr klasse) så lærerne har god tid til hver elev. Kine skal f.eks bytte klasse om 3 uker når det kommer flere elever på hennes trinn. Det er visst også populært blant lærerne i Sverige å jobbe her, så det er vanskelig å få jobb. De som kommer gjennom nåløyet er veldig gode lærere og pedagoger. Skoledagen begynner med 30-minutters fellessamling for hele skolen, og hver torsdag er foreldrene velkommen til å være med på "fika". Skoledagen er fra klokken 08.30 - 14.00 mandag - torsdag og fra 08.30 - 12.00 på fredager. Også får barna frukt på formiddagen og varm lunsj - oftest thaimat. Ungene våre elsker det!



Her i paviljongen er det samling for hele skolen hver morgen. 

Skoleskyssen er selvfølgelig vår fantastiske tuk-tuk

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
hits